Førsteside | Program | Cyberpük | Antologi | Informasjon
 
 

 

POSITUR


Hanne B. Ramsdal

 

 
 

 

Hjem fra deg. Meg, deg, meg, deg. Hjem fra kjolene dine henslengt over sengen. Fra barftte skritt da trne dine spredte seg mykt over gulvet, og gangen din duvet. Hjem fra syrinene dine i vasen p bordet ved siden av askebegeret og tekannen. Fra foldene i pannen din, og den ivrige gestikulasjonen i armene dine som fikk stolen til knake lett under deg da du med et smil om munnen fortalte om elskeren, og jeg sperret blikket opp, om at alt var blitt avslrt fortalte du, fremdeles med et smil om munnen, at du hadde rdmet, og plutselig er det rdme vakkert nr du har gjort det, tenker jeg og hrte deg fortelle at du hadde - allikevel, selv om du rdmet, tenker jeg, tatt p deg kjolen din, sakte, og s omhyggelig pakket tingene dine sammen, fr du gikk ut med blikket rettet mot konen hans og beklaget hennes ektemanns oppfrsel. For det var da hans ansvar, sa du, henslengt i stolen. Og jeg nikket. Dessuten er den beste mten redde seg ut av kinkige situasjoner p, overraske, sa du. Ja, sa jeg. Om man har mot, om man er kvinne som deg og ikke snart i Indian summer som meg, tenker jeg p vei hjem fra deg, fra nattbordet med marmorflaten, fra brevene du har ftt sendt fra utlandet som svidt stikker ut fra dagboken din.

Det var du som sa det til meg, at akkurat som varmt sommervr plutselig kan sl ut som Indian summer om hsten, ville jeg f min sommer, min kvinnekropp, kanskje snart og plutselig, og om det var litt senere enn andre, s ville det jo vre min egen gryende Indian summer, helt utenom nr andre hadde sin. Du gjorde alltid tingene mer spennende. Ikke guffen pubertet med nsket om fullendes. Men midt i en het og gryende Indian summer skulle det bli. Og akkurat da du sa det, var det skjnnhet vre meg, sitrende fordi du bar alle forklaringene. Du visste til og med, som et orakel, alt hva den gutten jeg var forelsket i tenkte. Han hadde selvflgelig betrodd seg til deg, sa du, som var du fylt av alle verdens hemmeligheter som var viktige vre taktisk med. , sa jeg, og s mot fotografiet av deg og en mann. Vrdag. Brostensbelagt gate. Vinden blser i hret ditt. Det er bustet, vakkert, viltert bustet. Og dere har sorte frakker p, og han holder armen rundt deg. Noen har berrt deg, tenkte jeg, og smilte nysgjerrig. Hva sa han da, spurte jeg forsiktig. Og bare fordi det var deg som fortalte om ham, ble jeg enda mer forelsket, tenker jeg, plutselig fortvilet, for tenk om ikke min kropp blir litt kvinne fr neste hst eller neste der igjen, jeg som skal g p samme skole som ham denne hsten, og han som hadde sagt til deg at bare jeg ble litt kvinne, ville han komme, tenker jeg p vei hjem fra deg. Hjem fra ballettskoene som henger p veggen din. De har den samme matte rosatonen, ballettskoene som nattkjolen din. Blek silke. Som strk seg langs huden p armene mine da du klemte meg, da hret ditt kilte kinnene mine, da jeg skulle g. Da jeg fanget lukten din som streifet meg i en rask berring. Bl syriner. St tobakk. Sterk te. Hjem fra ditt rom. Det rommet som en gang skal bli ogs mitt.

Alle lydene du lager mter rene mine. Ogs det lille smattet ditt som kommer nr leppene dine pner seg og glippen mellom fortennene dine kommer til syne. Nr setningene myldrer ut i toneleier som er overraskelser, de strutter, de er godnatthymner, de er hele verden, de er yeblikket fortettet. De er deg, og de skal bli mine og bli meg. Det du drmmer om natten skal bli mitt. Og skriften din. Streken i tegningene dine. Lukten din. Og virkeligheten din skal jeg eie, om en stund. Og grten din, kom du til vise meg da jeg fikk sove i sengen din i natt. Ligge i det blte sengetyet ditt med svnige yne som s seg omkring, halvt stjlent, for blikket mitt var tyvens. Og jeg var s nr kroppen din at kunne jeg kjenne de rsm hrene p armene dine mot min egen arm hver gang du snudde p deg halvt i svne. Og jeg ville lytte. Lytte til dine spor. Ikke sove, men ikke puste for hgt s jeg vekket deg.

Du s p meg, plutselig. Fr du ikke sove, spurte du. Nei, nlte jeg. Har du ligget og tenkt, gjespet du og s p meg gjennom rommets halvmrke. Og sprsmlet ditt gjorde alt iherdig trangt innunder pusten i brystet mitt, men som om du visste at jeg ikke kunne svare da, strakte du armen bakover i en leken bue og fant fyrstikker ved siden av den rde dagboken p nattbordet. Du tente stearinlyset og jeg s p skoene som hang p veggen over sengen. Sammenbundet med en tilsynelatende tilfeldig knyttet slyfe. Har du danset i de skoene, spurte jeg. Nei, ikke jeg. Du hadde sttt bak scenen. Som liten pike gjemt bak dette lange sorte teppet som hang fra skinner hgt der oppunder taket, fortalte du med en sigarett i munnviken.

Om bare vi kunne kunne sitte hele livet snn i nattkjolen midt p natten med stearinlyset og historiene dine som tar meg med ut i verden, til elskeren, til kjrlighetshsten, til sitringene, tenkte jeg, og til operaen. Da du hadde sett p danserinnen. Moren din. Du s muskelsammentrekningene hennes, du s arabeskene hennes, du s hjertet dunke. Og du visste pusten hennes. Jeg s smilet, fortalte du, mammas smil og skinnet i ynene. Og skoene de trippet ikke, de svevet, mamma svevet i den grnne alvedrakten, hun var s vakker mamma, og hun var i piruetter mens jeg holdt om min egen kjolekant, fortalte du, men mammas ballettsko var rde ytterst p tuppen, sa du stille fr stemmen din stanset.

Du tr stanse, tenkte jeg og s p deg. Rynket pannen min og knep ynene sammen. Hva vil du jeg skal si, tenkte jeg. Hva ville du svart om du var meg? Det bldde fra skoene, sa du, og mamma smilte helt til hun kom inn bak teppet der jeg sto og bet p leppene mine. Hun kastet seg grtende ned p gulvet. Og publikum klappet. Hun rev av seg skoene. Og applausen fortsatte. Hun kysset meg p pannen. Trene hennes kldde p huden. Salte, fortalte du meg. Hun smilte igjen, fortalte du, hun smilte helt til dere kom hjem. Hun snakket aldri mer om det, mamma. Aldri sprsml. Aldri svar. Bare smil. Det var det som gjorde vondt - de innpakkede smilene. S reiste du deg i sengen med dine trer fra dine yne, og tok ned skoene fra veggen. De var fremdeles flekkete, og du strk hnden din over det blte stoffet. Fortell mer, sa jeg med ynene mine. Gi meg alle bildene dine, tenkte jeg. Du vet ikke hvorfor. Og du fortalte at du hadde sttt opp om natten. Du hadde forskt vaske bort blodet, men det spredte seg utover skoene. Og du hadde malt dem rde ballettskoene, s ikke lengre blodet kunne komme til syne. Men farvene prellet av. Vannfarver fester seg ikke til ballerinaens sko. Bare fttenes spor fra innsiden setter fra seg merker. Og strknet blod, fortalte du meg. Jeg nikket og rrte ved trene p hndbaken din.

Da visste jeg grten din. Du lytter s fint sa du. Synes du det, svarte jeg.

 

Tidlig morgen. Ingen mennesker ute. Saften fra syrinene stikker stelig mot tungen min nr jeg putter den lille stilken mellom leppene og sutter og lener meg mot grenene fra busken. Bladene kiler kinnene mine akkurat som hret ditt gjorde da du klemte meg. N er det meg, og huden min er meg. Den er mrkere enn din hud. Du er blekere. Mykere. Jeg har kle p huden. Skorper og kle under klrne. Jeg lo av det, vi lo av det sammen. Hvem kan ta p meg nr huden er s ekkel, tenkte jeg midt i latteren som plutselig ville kunne bli grt, og jeg kan ikke grte n, tenkte jeg, de trene som ville komme er for mye meg. De dirret bak yelokkene, trene, og hvorfor skal det presse s mange trer s plutselig for s lite grte over? Bare skorper og kle. Du har ikke kle. Ikke kle, men fregner. Stjerner p kroppen din. Din stjernehimmel nr du str naken i mrket. vre deg m vre som flyte i det rolige havet om natten og se p stjernene, og kjenne at de speiler seg mot huden din. vre alene, vre fylt av sin egen tanke, av din plass for deg.

Snart skal jeg ogs fortelle s fint som deg, og grte like fint som deg. Jeg skal dit du er. En dag skal jeg bli deg sammen med andre mennesker, mennesker jeg skal komme til mte, mennesker du ikke m vite om. Da skal jeg eie din rst, s dine ord kan stemme gjennom mine. Etter at jeg har kapslet bevegelsene dine i kroppen min. Og andre mennesker skal tenke, nr de ser meg: Jeg vil ha den rsten, det uttrykket!

Bl lukt mellom hendene. Kvaster fra et stort tre. P vei hjem fra deg. Meg, deg, meg, deg. Du har detaljene og minnene. Jeg har observasjonen.

 

Opplest p Volapk 28. september 1997.

 

 
 
FørstesideProgram | Cyberpük | Antologi | Informasjon