Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 23.04.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Oslo kommunes byvåpen, slik det ble utformet 1924

Adolf Hitler og Benito Mussolini kunngjør at deres krig mot Frankrike er vunnet. "Tidens tegn" 25. juni 1940. Nederst reklamerer norske
Fedrelandslaget med at laget har hatt "En ubrutt linje fra 1925 til idag". Lagets linje var vel opphavelig å banke bolsjevikene og ikke den franske
republikk. (Lenke til side 130, 139, 141 ).

Også inn i krigen fortsatte Mussolini å være gromgutten i "Tidens tegn". Slik hadde det vært siden poeten Olaf Bull sitt 1923 intervju med Italias
diktator (lenke til side 136). Avisen fremstiller i melomkrigstiden Mussolini som "realpolitiker", i motsetning til svermeren Hitler. "Tidens
Tegn" var en fascistisk avis, ingen nasjonal-sosialistisk.

Felaget holdt til huse av i den nåværende flotte rekken med utsyn over Akerhus' grønne voller, festningen og fjorden. Her holdt både Thomas og Axel
Stang til huse (Maarud bedrifter). De flyttet i 1940 inn i den flunkende nye forretningsgården fra året før (lenke til side 147). Arkitekt Frithjof Stod
Platou. I denne husrekke hyset NS-forlaget Blix i begynnelsen av krigen. Litt lenger oppe i gata fikk NS etter 25. september sitt kontor med ørn og
solkors på skinnende aluminium. Tyskerne grunnla et helt nytt industristed i Årdal i Sogn for å få mer av den kostelige alumininiumen, så ettertraktet
var den.

I de dager var Oslo en sjøfartsby. Bildet viser gamle Akers Mekaniske Verksted. I dag heter det Aker brygge. Verkstedhallene er shoppingsentre.

Til høyre utsyn fra hjørnet av Parkveien og Cort Adelers gate ned mot Aker brygge og Akershus festning. "Rally Monte Carlo" pleide å starte fra gamle
KNA hotellet ved det hjørnet (lenke til side 145 ). På sin vei ned mot Honnørbrygga passerer Cort Adelers gate (oppkalt etter den norske sjøhelten)
Hansteens gate, en av Eysteins gamle barnehager (hvorfra han ofte rømte), Oslo Tekniske Skole ( der han er vinterdag frøs fast tunga i
jerngelenderet ), samt Ruseløkka, der Eystein gikk på folkeskole.

Den sjuetasjers leiegården Cort Adelers gate 12 ble oppført 1935-35, med Egil Haanshus som arkitekt. I syv år hadde Eystein Eggen det lysegrå
funkiskomplekset rett utenfor vinduene sine. I hans guttedager stod det "Mensendieck" på de hemmelighetsfulle gule vindusrutene til høyre. Under
krigen lå Nasjonal Samlings stamkneipe "Den gule Kro" bak de samme vinduer.

Eystein Eggens gatehule i guttedagene, fotografert april 2008. Eystein bodde i første etasje i den hvite leiegården i midten til venstre. Der hadde han
pappindianerne sine i vinduskarmen. Eystein var tidlig opptatt av krig og kamp. Han ble minnet om det, da gutta fra blindgata hadde femtiårstreff. "Og
da sa jeg," mintes Harald H., "at nåsom Jan Otto drar til Korgen, så er jeg... jeg hadde tenkt å si lederen i gata, men lå plutsetlig med nesa i
været. Eystein hadde stått ved siden av meg, og mislikt det som jeg hadde tenkt å si, før enn jeg fikk sagt det". "Dette er ikke sant!" sa Eystein til
seg selv. Han husket ingenting av det som Harald berettet. Eystein skottet i smug på de andre femtiårsjubilantene: Skulle ikke noen si: stakkars deg, du
som hadde den gale nazikvinnen til mor, det er ikke noe rart at du ble både sky og forskremt ? Men niks.

Til høyre Cort Adelers gate 12. Den direkte foranledning til femtiårstreffet, var at Torstein i den gården i etterkant hadde oppdaget at
han var tyskerunge og egentlig født som Helmuth i Stolp i Pommern. Også blindgata var full av usynlige tråder tilbake til anno dazumal.

Blindgata sommeren 1940. 68 år før. Vinterveden er stablet opp foran Cort Adelers gate 12. Blindgatas ene tre er ennå bare i sin første ungdom.
"Tidens tegn" juli 1940.

Hansteensgate nedenfor Cort Adelers gate 12. Det lysegule huset til høyre på oversiden av gata, var NS studentheim under krigen. I Eysteins siste og mest
stressende år i blindgata, 1955-56, bodde hans onkel Einar Eggen og hans kone Tordis Vigerust der. Oppe i parallellgata braste Eysteins barndomshjem
sammen.Jfr. skoluttalelse fra Ruseløkka, lenke 44, 45, 46 ).

Onkel Einar satt ned nesa nede i Aksel Sandemoses selvbografiske roman "En flyktning krysser sitt spor." Mellom permene gjenopplevde onkel Einar sin
barndoms ødipuskompleks da han lå med pappmansjetter mot epilepsi mellom sine foreldre, herr og fru landhandler Eggen ( lenke til side 100, 101 ).

Det er samme Einar Eggen som ble et åndens lys for litteraten Jahn Thon og endte sine dager ved trotskista og KUL sitt rødvinsbord på Blindern, der
onkel Einar berettet om sin overmenneskelige strid for å "gjøre et menneske" av sin nevø Eystein Eggen.

"Kongens nei" fra sommeren 1940 (lenke til side 150 ). "Tidens tegn" 10. juli 1940.

"Tidens Tegn" dagen etter, 11. juli 1940. Hvem har hørt om de syv fiskere fra Drøbak sommeren 1940? Ikke Eystein Eggen, enda han i tyve år bodde et
kvarter med sykkel fra Drøbak badestrand. De syv fiskere er Johan Iversen, hans fem sønner og fisker Eugen Kristiansen.

TT's førsteside samme dag. Vigelandsbroen åpnes. Fortsatt jobbes det på Monolitten ( inni det mørke tretårnet øverst på venstre bilde). Kristoffer
Aamot, administrerende direktør for Oslo Kinematografer, redegjør for arbeidet med broen. Til venstre medlemmer av Vigelandskomiteen.
Fru Rachel Grepp, advokat Mortensen, rådmann Halvor Halvorsen Eika og komiteeens sekretær, rehnholdsverkdirektør Høi.

"Ingen går rett gjennom Frognerparken på trip", skrev forfatteren Kaj Skagen. Hvis Eystein Eggen skulle gjøre et forsøk på å løse "Frognerparkens
gåte", måtte det bli noe sånt som: Selv om parken ligger på vestkanten, og i starten fikk god hjelp av borgerlig idealisme, er det sosialdemokratene som
åpner vigelandsbroen. Rachel Grepp var enke etter Arbeiderpartiets formann Kyrre Grepp. Hun var journalist i "Arbeiderbladet", og hun hadde siden 1923
vært medlem av Vigelandskomiteen.

"Gjensynsglede og smil over alt", melder førstesiden av "Tidens Tegn" onsdag 24. juli 1940 fra Øvrevoll galloppbane. I sosieteten og i bildet: skipsreder
Thomas Fearnley, skipsreder Eilif Bache, brukseier Eyvind Lyche og generaloberst Nikolaus von Falkenhorst, som fikk slikt et hyggelig brev alt
første dag han satte sine ridestøvler på norsk jord.

side 150 side 152