Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 20.04.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Til venstre Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen i Presseklubben, Tostrupkjelleren, 2003. Til høyre Ava Gardner og Clark Gable i filmen Mogambo, som foregår blant de ville i svarteste Afrika, noe som av til
tilsvarer Romsås by night.

"Oh, you can't get far without the railway", sang Jimmie Stewart på cowboyfilmen. Men hvilken av nedstående karer du mest unngå å møte med Colt 45 på en øde landevei i Det Ville vesten? "Hvem av dem ligner mest på meg?" spurte Eystein Eggen sin kone Unni Friis Skogstad. Unni lo og svarte "det er ikke vanskelig", og pekte på nummer to fra venstre i bakre rekke. "Gundersterk" var hans navn, og en skikkelig hurraguttt var han hele sitt liv.

Gunder Sterks oldefar, Ole Larsen Hov, et historiens snapshot fra Ålen
bygdebok

Mange hundreår senere. Jul i bondestuen ca 1936. Ole Larsen Hovs etterslekt samlet rundt juletreeet. Til høyre Eystein Eggens tanter Ragnhild og (med katten) Eli, som ble sykepleier og gift med kjøpmann Andreassen i Korshavn på Sørlandet. Til venstre sittende Eysteins mormor, 53 år. hun hadde da vært enke i åtte år, sukket senere "nei, att e vart gift med en fusse frå oppi holtestuggun". Sterkt tyskvennlig, men ble ikke medlem i NS. Stående bak henne Eysteins mor, Liv, som da vel hadde møtt sitt Waterloo i form av landhandlerens sønn, stud. philol. Egil Eggen. Det er således ikke tilfelle som forfatteren Arnljot Eggen skriver i sitt broderkjærlige og familiomsorgsvennlige stykke knekkprosa, at hans storebror ikke hadde dame (lenke til side 45 ). "N Egil va så forgapa i a Liv, at n satte bildet av henne øverst i juletreet," fortalte Per Hovs døtre. I denne stuen lekte senere Egils lillebror, Einar Eggen, med sin bestekamerat Kåre, Eysteins fetter. Kåre var den eneste i Ålen som gikk i unghirdens uniform, noe Einar Eggen aldri senere turde nevne med ord. Så sterke er fortrengningene i de norske NS-familiene. Nederlagets største forbannelse er at man er verst mot dem man beundrer mest.

Eystein Eggens tanter Ragnhild og Janna (med katten) under krigen. Ragnhild
drømte om å bli en berømt malerinne og få sone bilder utstilt i Düsseldorf. "det var ingen kjærlighet i Trondheim før tyskerne kom," sa Janna, hun fikk jobb i det tyske sikkerhetspolitiet.

England. Eystein Eggens mor ror i bunad på Themsen 1938. Under sammen med sin søster Eystein Eggens tante Sigrid. På bildet fra britisk presse ytterst til høyre har søstrene hans majestet Haile Selassie I, keiseren av Etiopia mellom seg. Keiseren var i landflyktighet, de italienske fascistene hadde fordrevet ham fra hans trone. Sigrid gikk senere Nasjonal Samlings førerskole på Bakketun i Verdal og fødte derfor sin første sønn i Bredtvedt kvinnefengsel i 1945. Sigrid var hovsfolkets champion i drakampen om Eystein i 1956, se lenke til side 45 ).

Den oppvakte gutten kunne jo blitt enda farligere for de begavede eggenbrødrene, om gutten hadd blitt værende i bygda og hørt enda mer om landhandlerens familie under okkupasjonen. "En forvirret oppkjeftig jentunge," sa Sigrid om sosialkurator Tordis Vigerust da Vigerust for første gang dukket opp i bygda og starks begynte med sine overføringer på hovsfolket. Det er klarere tale enn fra de akdemiske rødvinsfylliker som fulgte dramaet dengang og fortsatt i dag ikke forstår at nå må den eggenske generasjonkonflikt løses hvis ikke familien skal gå til grunne

Eystein Eggen mor i reklamekampoanje for Nasjonal Samlings parti avis Fritt
Folk, 1 oktober 1941, Under de to bildene fra Fritt Folk triller hun lille Eystein på Gimle på Bygdøy
våren 1944 sammen med sin mor.

Eystein Eggen 4 år i Ålen sommeren 1948

Ni søsken, åtte av dem medlemmer i NS. i sorg 1953 over at deres mor er død. Eystein mor i midten med hvit krave. Til høyre stående "Jonse", hans sønn kjempet mot amerikanerne på vestfronten og kom hjem til Mo i Rana med kulehull i hjelmen. Lars til venstre for Jonse. "Et folk på åtti millioner har reist seg!" erklærte Lars da Tyskland i 1936 erklærte alminnelkig verneplikt. "Det ble ikke sommer i Ålen før Lars kom hjem," mintes Olaf Hov (f 1907): i spissen av toget Lars med salongrifla, dernest alle som ville delta i skytekonkurransen og skyte på ettøringen på stubben. Lars testet engang i sin ungdom Svølgjas fallhøyde. Utstyrt med en hesjestaur til styrespake, entret han en av rørosbanens gamle, tunge godsvogner oppe på fjellovergangen ved Røros og satte utfor. Det gikk så det suste nedover Gauldalen.

Ålen åpnet seg med lier jevne, som det heter i bygdesangen. Lars raste gjennom midtbygda og gjennom Svølgjas tunneller ved Storlien, der den reisende kun forunnes korte glimt av mons Lie-bautaen og den faretruende elveslukt, og fikk ikke stoppet før nede i Singsås. Humørgutten i bergstadens straffedømte borgerskap, enestående skussmål både fra arbeidere, borgere og bønder.

Gravferden. Til venstre Lars med hatt, Eysteins mor Liv bak hesten.

side 54 side 56