Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 22.06.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Reklameplakat for Nasjonal Samlings hovedorgan "Fritt Folk"
Eystein Eggen mor 1941 i Nasjonal Samlings hovedorgan Fritt Folk. "Det er noe kjent ved denne kvinnen," sa Eystein Eggen sommeren 2000, holdt nedenstående bilde opp. "Det er jo din mor," svarte NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer humantørt.
Klüwer og Eggen hadde saumfart byens antikvariater og satt med store avisbunker. Hvis man vil vite hvor Oslos eldste trær vokste på 1940-tallet, både løv og nål, finnes ingen bedre kilde enn Fritt Folk.
Førstesideoppslag med den gamle LO-lederen Hallvard Olsen, Fritt Folk 8.10.1940. Olsen var hovedmannen bak samlingen av de sosialistiske partier i
1927, men grunnet dette oppslag ble hans portrett etter krigen tatt ned fra veggen i Folkets hus. Fritt Folk-redaktør Odd Melsom ble ved sin konstante
aksjonspåvirkning en skjebnesvanger mann for flere NS-barn. Men forblindet høne finner også korn. Nedenfor Melsoms nedskrift av forfatteren Felix
Thoresens onkel, nedskrevet rett etter Melsoms besøk hos forhenværende Obersturmführer Hartmann i 1973.
Den konkretiserende, noe omstendelige fortellemåte, så karakteristisk for Hartmanns, så tydelig i Mitas og
unge-Felix' bøker, klinger helt troverdig fra nedskriften. "Hør da," som Thoresen pleide å si, med et tonefall som samtidig oversatte det tyske
"aber, pass auf". Nettopp slik ville en disponent fra Oslo vest med tysk mor ordlegge seg om begivenhetene. Bilde av Felix Hartmann på side 63.
Eystein Eggen sammen med sin mor på Skjellerud gård i Frogn, Akershus, våren 1947. Eysteins mor hadde i 1941 vært i kvinnelig arbeidstjeneste på
gården, og således blitt kjent med datteren der. "Tenk, der stod din mor midt i fjøset. Også vårt gamle fjøs. I lysegrå drakt. Hun så ut som om hun
var skåret rett ut av en motejournal. Og sa lavt: Jeg melder meg til Arbeidstjeneste!".
Reklameplakat for kvinnelig arbeidstjeneste 1941
Klassebilde fra Ruseløkka folkeskole våren 1958. Eystein i midten bak i den grønne grenseren hans mor hadde strikket. Jakke og slips fikk Eystein først
av Oslo Barnevern året etter. De hadde kleslager i den gamle Mangelsgården i Storgata. Derfor troppet Eystein opp på Oslo katedralskole i jakke og slips.
Da skolen i 2002 fylte 850 år, spurte Eystein noen andre elever om han hadde virket klin kokos i skolegården. Professor, sosiolologen Steinar Stjernø (
fra latinkroken i andre etasje, som Eystein ) svarte: "Du var en høy gutt med en meget aristokratisk utstråling, åpenbart av en meget gammel familie",
og "klassisk type", understreket diretør Frøydis Langmark i Kreftregistreringssentralen. Måneder etter at jubileet var over, tok Eystein mot til seg og ringte til en Stang på Ullernkammen: "Hei! var det du som stod rett opp og ned i Kattas skolegår i 1942?" "Nei, det var min far. Han er død nå."
På folkeskolebildet er utgangspunktet for de som kom på festen femti år senere ( lenke til side 45 ). Av de savnede kan nevnes: Jan Andreassen,
Stein Marstein, Ola Grøstad, Jan Hübert, Åge Delerud ( han var på festen, men ikke på bildene, som han selv tok ), Erik Hermansen, Arnt-Olaf Johnsen,
Jan Atlung, Trond Scherven, Terje Gløersen og Per Blom.
Kattas jubileumsbok og Eystein Eggen 15 år i 1959. Fra skolealbumet. Eystein var da nestleder i elevrådet, med nåværende biskop Odd Bondevik som formann. Den grå jakken hadde Eysteins mor sendt fra valfartsstedet Lourdes i Frankrike. Nederlaget hadde gitt henne katolske aspirasjoner, i likhet med familien Klüwer, brødrene dahl og tusener av andre NS-familier. "Vi må ikke glemme at vi er Wergelnds og Welhavens skole," pleide rektor Karsten Heli å si i sine taler, og i jubileumsboken er Eystein Eggen sammen med flere andre framhevet som forfatter.
Eystein Eggen 23 år ved Uppsala høgar i 1967.
