Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 12.09.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Utsyn ned i Ålen fra Våttåsen, og den mest kjente beboer ved vardeåsens fot: Svend Skårdal (1862-1930). Da Arbeiderpartiet i 1907 fikk det flertall i Ålen som de senere har beholdt, ble Skårdal ordfører og åtte år senere stortingsrepresentant. Damene sa at han var så "lusåt", men de falt for ham allikevel. Som stortingsmann reiste Skårdal gratis på jernbanens første klasse, hvor han bragte inn et friskt pust.
Minneord om stortingsmann Skårdal i "Arbeidets rett" 17.6.1930
Til venstre nekrologen over Eystein Eggens gammelonkel Lars Henriksen Kirkbak (1865-1932) i "Arbeidets rett" 1932. Da Kirkbakk døde 66 år gammel, var han nettopp gått av som ordfører etter å ha vært det i 16 år. Han var totalavholdsmann. En meget god venn av Eystein Eggens mormor og morfar, som han ofte diskuterte politikk med.
Til høyre er Eystein Eggens mor Liv Eggen som syvåring i Hov skoles losje for de aller minste.
Arbeiderpartiordfører Lars Henriksen Kirkbakks bolig og poståpneri "Hovlund", ny og gammel bygning. Den gamle var nærmeste nabohus da Eystein
Eggens farfar, Eystein Eggen den eldre, i 1931 startet opp som handelsmann i Ålen. Som fremgår av nekrologen over Kirkbakk, var arbeiderpartiordføreren
en svoren samvirkelagsmann. Han satte helst ikke sine ben på en privat kjøpmanns gulv, men gikk heller bort til Samvirkelaget ved Lundbrua. Eystein
Eggen den eldre var ingen liberal venstremann som åpnet sitt hjerte mot Ålen arbeiderparti. Eystein Eggen den eldre var den i midtbygda som mest mislikte
de lange 1.maitogene. Da holdt han seg inne bak sin vindusrute, og forbød sine sønner å delta i slik styggedom. Eystein Eggen den eldre var
fascistenes kjøpmann og skald.
En handelsmann på rømmen. "Me hadde båe einkvan å kverka i heradsstyret", skrev Eystein Eggen den eldre i epistelen "Sladretauget" ved sin avreise
1931 fra sin fødebygd Vingelen. I "Ljomen", naturligvis. "Arbeidets rett" var en mer sindig avis, rolig forberende de gamle birkebeineres
rikscomeback. For når Det norske Arbeiderparti reiser seg, da vil politiet alene ikke lenger makte å oppretteholde ro og orden, som taleren sa fra
Stortingets stol under politidebatten i 1927.
Farfars kverkekollega og kompis var hans ungdoms helt, den sterkt individualistiske venstrehøvding Torgeir Trøen (1869-1942). Han var farfars tremenning. Grunnet at de eggenske familefortrengere, hvori opptatt Tordis Vigerust fra Ringebu barnehird, har greidd å innbille etterslekten at eggens alltid har vært bleke bokamøber hvis føtter ikke berører jorden, er opptil nitti prosent av Eystein Eggen den yngres fetterkull havnet på galehuset.
Tremenning Trøen var alt i 1928 fradømt sine statsborgerlige rettigheter for ti år, ifølge en redegjørelse fra Tolga herredsstyre i farfars flytteår,
jfr. farfars dikt om seg selv "Utlæg" (Fredløs) noen år senere. Trøen nyttet derfor "statsløs" høve til ymse hevnaksjoner mot det borgerlige politiske
establisment, noe som avisen "Arbeidets rett" så ingenlunde unnlot å referere.
"En frisk iling fra Vingelsfjellene med et åpent typisk ansikt fra det gamle ærlige folkeliv i Vingelsbygden", repliserte farfar i pressen.
Den virkelige historie bak farfars avreise var at Torgeir tremenning etter å ha helt stryknin i meieriets smørbeholdning, forskanset seg med Krag og
dynamitt på sin seter oppe i Vingelen, hvor han avventet statspolitiets ankomst. Da hev farfar ungene sine opp på lasteplanet, satte lille Einar på
sin hustrus fang, og satte klampen i bånn ned mot Ålen. Selv "det røde helvete" var blitt mer forlokkende enn hans hjembygd, men da Nasjonal
Samling under krigen var så vennlig å publisere hans bygdebok, skrev farfar en flott nekrolog over sin ungdoms ideal, Torgeir Trøen.
Under er Torgeir Trøen, lastebilen hvormed hans venn unnslapp, samt lakonisk melding i "Arbeidets rett" om at kooperasjonen ved Vingelen
forbrugsforening nå er kvitt urokråken Eystein Eggen den eldre.
Ålen sentrum 1963. 1) Kirkbakks Hovlund, 2) Handelshuset Eggen & sønn, 3) Baker Lorentzen fra Tolga, og 4) farmen til Eystein Eggens gammelonkel,
forhenværende NS-varaordfører Per Hov ( lenke til side 52). Den digre jordbanken bak husene og skråss oppover i lia, er Vassjalet. Det er den
gamle kornåkeren på Hov. Vassjalet var fra gammelt rørosregionens eneste årssikre, der kornet aldri frøs.. Tiendoppgaver fra først på 1600-tallet dokumenterer
at åkeren ga like meget korn som halvparten av Ålens i så måte dårligere stilte gårder til sammen, et forhold som fremdeles gir ekko i Falkbergets "Nattens brød".
Hovssletta 1963. Hov gamle skole i midten. På andre siden av veien, det gamle og nye (blåhuset) rådhuset i Holtålen kommune. Olaf Hov (f.1907)
fortalte at "N'pabba" , hans salige far Jon Larsen Hov, (lenke til side 57) støtt grublet over den synd han hadde begått da Jon rundt 1930 solgte tomta
til kommunehuset og slapp parlamentarismen løs på sine jorder. Det flate grønne jordet bak blåhuset het fra gammelt av "Nautet"; Olaf hevdet at der
hadde offerdyra tatt sine siste jafs før de endte der "hvor høit i gamle Dage, Ofret brant for Odins Blik", som det heter i bygdesangen.
Løberg oppe i lia til venstre. Det var fra gammelt av samme folket som på Hov.
Midt bildet (kryss) heimen til Lars Larsen Kirkbak, arbeiderpartiordførerens sønn og selv aktiv politiker i samme parti. LLK var fetter av Eystein Eggens
mor og overlærer ved Hov skole Han var således den mann som skulle forberede de begavede eggenguttene for deres innsats her i livet, noe som
med en så litterært engasjert far som landhandler Eggen sannelig kunne trenges.
Eggajalet, der birkebeinerne rennte ned i året 1206. Sett fra hovsletten. Ifølge Ålen jordebok for 1632 ble bonden der oppe "framyndet" av hovsfolket.
Begrunnelsen var at gården "tilforne har ligget under Hov", og at de igjen vil bruke den. Samme eiendomshistorie som i sidedalen Hessdalen på andre
side av bakkekammen, hvorfra Lie- og Faste Svendsen-slekten stammer ( lenke til side 56 )
"Naar han tog brødet i sakramentet og ladede sin bøsse og skjød saa af i veiret og holdt haanden frem, faldt der tre blodsdraaber i haanden, og saa
var han friskytter", innnrapporterte sognepresten i Holtaalen i 1720 om den 21-årige skiløpersoldat Peder Gilseth. Soldaten opplyste at han hadde lært
sine sortekunster oppe i Hessdalen. Tre hundre år senere står videnskaben i Hessdalen og skuer fortsatt mot det høye etter Unidentified Flying Objects
(ufo'er, som de kalles i dag ) Fra reportasje i VG.
Og så gjenoppstod den gamle biotop på sletten igjen: Lars Larsen Kirkbakk (1893-1959). Fetter av Olaf Hov og Eystein Eggen den yngres mor. Overlærer
ved Hov skole. For ungdomsbilde i ålbyggbunad, se side 49 (lenke) Lars ble nøyaktig like gammel som sin far arbeiderpartiordføreren. 66 år.
Minneord om Lars L. Kirkbakk i Arbeidets Rett 11.5.1959
