Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 09.01.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen i bibliotekbaren på Bristol.
Første bilde av det dynamiske slektsrestaureringspar Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen. Bildet og kjærligheten har overlevd både ildebrann og gatekamper.
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen i samtale med professor Otto Hageberg på Carl Johan. "Når du skriv som best, er det ingen i Noreg som skriv betre enn deg," sa Hageberg til Eystein i Eysteins studietid, noe han og skrev til departementet da Eystein senere ble foreslått som statsstipendiat. Hageberg overtok Francis Bulls gamle professorat og posisjon som styreleder i Gyldendal Norsk Forlag, var dessuten støttekontakt for Eystein Eggens onkel, amanuensis Einar Eggen.(Lenke til side 44, 45, 46 ).
To norskstudenter fra Eystein Eggens studietid på Blindern. Til venstre vår nye Nordlands trompet, professor Nils Magne Knutsen ved Universitetet i Tromsø. Sønn av en fattig fisker. "Dette er en virkelig kapasitet," tenkte Eystein, han leste student Knutsens leder "Brann!" i campusavisen "Universitas": Et glødende angrep på universitetsledelsen for tafatthet. "Er det du som er Knutsen?" Knutsen og Eggen kranglet og kollokverte. Den nye "litteratursosiologien" var deres felles kjepphest. Knutsen skrev en glimrende anmeldelse av "Gutten fra Gimle" (lenke til side 8). Da Knutsen hørte at Eystein var foreslått som statsstipendiat, brukte han fem minutter på på å skrive en støtteerklæring til myndighetene. I erklæringen framhevet Knutsen Eysteins strev for å få hull på de eggenske familiefortrengninger som et eksempel for hele nasjonen.
Til høyre amanuensis Jahn Thon ved Distriktshøyskolen i Agder. Avlegger av den delen av borgerskapet som ikke ga seg etter å blitt så grundig banket av Det norske Arbeiderparti. Thon var ikke med i den litteraturteoretiske debatten, men lærte etter eget sigende om litteratur da han drakk øl med Eysteins onkel Einar. Festtaler for Eysteins andre onkel, forfatteren Arnljot Eggen, av Thon benevnt "den norrøne Eggen". Thon har forsøkt å ødelegge så meget som mulig for Eystein, blant annet ved å nulle ham to ganger grunnet manglende "litterær kvalitet" ( lenke til side 70, 115, 120).
"Dagbladet" kalte Thons bedrifter for en "personlig vendetta", da avisen tok opp forfølgelsen av Eystein Eggen. Dagbladets magasin 12.2.2000. Anders Heger, en litterat av samme ulla som Thon, støtter forfølgelsen. Men ikke den gamle bonde-AKP'er Tor Obrestad. Avisene "Klassekampen" og "Dagbladet" støttet Eggen to the bitter end. Aftenposten åpnet sine spalters kanonluker i form av firemåneders bredside mot "mainstream" ( de akademisk marginale ). Heger er dattersønn av Vidkun Quislings gamle hirdsjef, som i sin tid fikk magnifik presse i gamle "Tidens tegn". Heger skrev på denne tid en bok som var en blåkopi av Eggens bok om forfatteren Agnar Mykle. Uten å referere til Eggens verk.
Blindern med Universtitetet i Oslo. I forgrunnen to høye og en lav blokk. Høyblokken til venstre var i Eysteins studietid SV-bygget. Samfunnsvitenskapelig. Foajéen minte mest om et bombet papirlager, så stor var den revolusjonære aktiviteten. Så følger brosteinsplassen der de lærere som ble erklært for å være folkets fiender, under hurrarop ble henrettet in effigie.
Tidskkriftet "Profil" hadde kontor bak foajéen i neste høyblokk, HF-bygget. Eystein la aldri merke til noen dynamisk utstråling fra det hold. Blant norskstudentene, som hadde base i lavblokka helt til høyre, var "Profil" nærmest et ikke-eksisterende foretagende. Eystein satt i redaksjonen for norskstudenes litteraturteoretiske blad "Ventil", men skrev for det meste i "Dagbladet" ( lenke til side 41, 42, 43 )
Eystein Eggen som 22-årig student på Blindern. På bildet til høyre er Eystein som formann i "Filologisk Forening" blitt slått til ridder av "Den gyldne ugle", jfr. medaljen på hans bryst.
Eysteins devise var på gresk: "Meden agan", gjengitt på norsk som "Akt deg for vekten, Eggen". Eystein drev med vektløfting i idrettsbyggets kjeller.
Filologisk Forening er den eldste studentforeningen ved Universitet i Oslo. Den ble grunnlagt i 1840 av Frederik Moltke Bugge, senere rektor ved Trondheim katedralskole. Bugge oversatte Homers "Iliaden", europeisk litteraturs første verk, til norsk. Foreningens formål var å verne de klassiske studier mot realfag og nedpriotering i skolen. Bildet nedenfor er fra ordenskanselliet Uglebo. Man ser av maleriet av kong Ugle, ordenens mytiske beskytter, hvor høyt ugleordenen henger; den er som Krigskorset, rangeres foran alle andre. Til høyre ordensmester Geir Gundersen.
Eystein Eggen mor, Liv Eggen, som 21-åring i 1937.
Den østerrikske fascistiske diktator Engelbert Dollfuss og den 33-årige østerrikske fascistiske hjemmevernsleder fyrst Ernst Rüdiger von Starhemberg
på Tidens tegns førsteside lørdag 27. mai 1933. Fjorten dager etter avisens lørdagsintervju med Adolf Hitler og fire uker etter forlagsbokhandler
William Nygaard den eldres opprop om ny partidannelse på førstesiden den 1 mai 1933 ( lenke til side 117, 118, 122 og 123 ).
Dollfuss var dengang Europas minste fascistiske diktator, 1,59 høy. Franco i Spania kom først senere.
Dollfuss ble myrdet året etter. Starhemberg overlevde og fortsatte som "strongman" for den nye diktator Kurt von Schuschnigg (han med barten).
Starhemberg har hanefjær i luen. Heimwehr hadde overtatt hanefjæren etter de berømte tyrolske keiserjegere, foreviget i tyrolermarsjen "Mir san die
Kaiserjäger", ble derfor kalt for "hanesvansene".
Da Hitler annekterte Østerrike, ble Starhembergs eiendommer konfiskert. Han forlot landet og vendte først tilbake i 1955 og skrev boken "Mellom Hitler
og Mussolini". Først organiserte han sine egne leilendigner, spilte så ut det som han hadde. Fyrstens liv ble en politisk "Ländler" ( langsom østerriksk bondevals) ut av middelalderen og inn i atomalderen. Sine godser solgte han til sine leilendinger. Han ble gift med skuespillerinnen Nora Gregor. De var et kostelig par, fyrsten så høy og fruen så liten. Deres sønn Heinrich Starhemberg ble en kjent filmregissør i Hollywood. Starhembergs politiske skjebne er et eksempel på at fascistene rent generelt så ingenlunde var enige. Derfor er Tidens Tegn sin mobilisering også i europeisk målestokk bemerkelsesverdig.
Mange andre etiketter enn fascist kan og har vært brukt på Ernst Rüdiger von Starhemberg: eventyrer, playboy, feudalist, falangist, konservativ katolikk,
monarkist, sågar anti-nazist. Eystein Eggen mener likevel at det får kvalifisere i 1934 å skyte ned veggene i Wiens sosialdemokratiske arbeiderkvarter med kanoner, og så gi hverandre medalje etterpå.
