Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 9.05.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Plakat for "Aftenpostens" skildring 1942 av det tyske transportskip Altmark i Jøssingfjord februar to år før.

"Tidens tegn" hadde "Altmarkaffæren" på sin førsteside mandag den 19. februar 1940. Storbritannias statsminister Winston Churchill ga ordre om å
borde Altmark og befri de britiske fanger som skipet hadde under dekk. Ordren ble effektuert i norsk territorialfarvann. De fleste historikere
mener at det var Altmarkaffæren som fikk Adolf Hitler til å bestemme seg for å invadere Norge. Norge var ikke i stand til, eller ville ikke, verne sin
nøytralitet, var konklusjonen tyskerne trakk av affæren. Dermed ville Tyskland kunne bli angrepet fra engelske baser i Norge, hevdet de. Rent
genrelt skulle tyskerne på den tiden egentlig til Paris, ikke til Nordkapp.

Rolf Thommessen presenterte tre år før Englands historie av Churchill i syv artikler. Churchill var på den tiden "a voice in the wilderness", men som
alltid full av pepp og beundring for de gamle vikinger. Da bolsjevikene gjorde revolusjon i Russland i 1917, beordret Churchill militær intervensjon
for å kverke den nye kommuniststaten i fødselen. "Jeg kan huske den tiden da min mann var like hatet som Sir Oswald Mosley er idag," uttalte senere
Winstons kone, lady Clementine Churchill.

Første bind av Churchills "History of the english-speaking peoples". Omslaget er fra Bayeuxteppet. Det viser hvorledes vikingkongen Hareld
Gudinesson, som Snorre kaller ham, blir drept av en pil i øyet ved slaget i Hastings 1066. Churchill berømmer kong Haralds hird for like forbannet å
holde stilllingen og kjempe to the bitter end. "Unconquerable except by death, which doesn't count in honour". Eystein Eggen kan fortsatt deler av
Churchills verk utenat. Han har alltid beundret Churchills kombinasjon av fighting spirit og human touch, "the growl and pride of churchillean prose",
som en anmelder skrev.

Vikingtegning i kladdeboka av syvårige Eystein Eggen i 1951.

Winston Churchill og Vidkun Quisling i "Tidens Tegn" 21. september 1937. I Norge var det kommunevalg. Frisinnede og NS hadde etterhvert fått så mye
bank av Det norske Arbeiderparti, at TT ga opp å føre valgkamp i hovedstaden (lenke til side 117, 118, 122, 129, 139 ). Høyreradikalerne forsatte som
sine forgjengere Nasjonalfascistene å føre ugilde menn opp på sine lister (lenke til side 153). TT intervjuer i den anledning major Vidkun Quisling,
som bedyrer: "Jeg kan jo ikke stå på alle lister og dokumenter jeg heller".

Privatboligen til "William whig", forlagsbokhandler William Nygaard den eldre, på Drammensveien. Bygd som den klippe hvorpå bolsjevismen i Norge
skulle strande. Skilnaden mellom WN eldre og andre av Kristianias "gammel-liberalere" og Winston Churchill, er a) Churchill kjempet i sin
ungdom med sabel i hånd for sitt imperium, b) Churchill, trass i alle sine høyreradikale påhitt, forsøkte aldri å sette sitt lands statsforfatning ut
av kraft.

William Whig leder nordisk bokbransje med fast hånd. "Tidens Tegns" førsteside lørdag 18. september 1937. "Det nordiske Forleggerråd" bestod av
tre medlemmer for hvert av de fire nordiske land. På bildet presiderer forlagsbokhandler William Nygaard i Bokhandelens hus. Til venstre for seg
har Nygaard sin svigersønn, advokat Fredrik Helweg Winsnes. Videre til venstre: Forlagsbokhandler Halfdan Jespersen, Danmark, direktør i Gyldendal
frøken Ingeborg Andersen, forlagsbokhandler Ove Tryde, Danmark, direktør Jänttii, Finland, direktør Bertil Appelberg, Finland, stående direktør
Reenpää, Finland.

Til høyre for Nygaard den svenske sekretær advokat Barre, kammerättsråd Conrad Carlsson, Sverige, forlagsbokhandler Tor Bonnier, Sverige,
hoffrättsråd Trygve Liljestrand, Sverige, forlagsbokhandler Torger Baardseth, sjef for Steenske forlag i Norge, og direktør Harald Vollan Grieg
i Gyldendal Norsk Forlag. Grieg opplyser i sine erindringer at hans morfar, klokker Vollan i Bergen, var sin hjembys lureste venstremann.

Adolf Hitler og Julius Streicher leder Nürnberg by og de tyskes land i nasjonal festrus, rapporterte TT dagen før fra landet nå ledet av gutter med
"hår på tenna", som det heter på tysk. Reporter Trygve Gran hadde fløyet over Nordsjøen i 1914 og vært offiser i det engelske flyvåpen i første
verdenskrig. Det forhindret ikke at han ble NS. Major Gran er en av de få NS'ere som har kommet på norsk frimerke. Grans reportasje er såvidt EE's
hukommelse strekker til ( det er ikke alltid sikkert, med en så omfattende docweb), eneste offentlige norske sakkyndige vurdering av Hitler-Tysklands
opprustning.

Lørdagen før innledet redaktør Rolf Thommessen partidagen i Nürnberg 1937 med et bilde av den tyske jentehirden, Bund deutscher Mädel, satte som
overskrift den kjente tyske filmtittel fra 1931. "Mädchen in Uniform". Etter Christa Winsloes roman. Regi Leontine Sagan. Her husker Eystein Eggen fra
sin gymnasiale lesning av Shirers "Rise and fall", at Hitler og Goebbels midt under sine avgjørende valgkamper i 1932 (godt dekket av norske TT) snek
seg vekk for å se den populære film på kino. Så ble Eystein i året 1970 opppdaget på Blindern av professor Magne Skodvin, sønn av
folkehøyskolebesyreren i Ullensvang. Skodvin ringte ned til Landssikarkivet på Victoria terrasse og mælte "Det kjem ein ung, gåverik gut nedover. Slepp
han inn".

TT's førsteside lørdagen etter "William whig" tok grep om nordisk bokbransje. 25.10.1937. Bedre fascistnorsk enn TT's utenriksredaktør Jonas
Schanche Jonasen fra Sandnes ble aldri skrevet: Elegant. Mystisk fabulerende. Wildenwey som diktatorprosa. Mindre sluggeraktig enn Sven Elvestad, mer moderne enn
Jonas Lie den yngre. JSJ havnet på sin ferd til Das Reich midt oppi høstens tyske feltmanøver (lenke til side 156). NB! Bemerk at moderne TT i Akersgata har
bilag både for fjernsyn og radio.

Nordsjøflyver og TT-medarbeider Tryggve Gran og frue sammen med Vidkun Quisling på NS-stevne i Verdalen syv år etter.

Selv om generalkonsul, direktør i Norsk Brændselolje, Gudbrand Askvig, var bondegutt fra Hov i Land, var det fortsatt ikke nok til å banke
Arbeiderpartiet. Den litauiske tegner Kaganas tegner kjernen i næringslivets bondeadel for "Tidens tegn" januar 1940: Høyres sentrale mann i hovedstaden,
Johan Henrik Andresen, eneinnehaver av Tidemanns tobakfabrik. Utenriksminister Halvdan Koht, eneste sosialaldemokrat avbildet "i disse
skjebnetunge tider". Generalkonsul Rudolf Olsen, eneinnehaver av rederiet Fred Olsen (lenke til side 153 ). Frisinnede Freiadirektør Johan Throne
Holst, samt skipsreder Kaare Schøning, leder av rederiet Wilhelm Wilhelmsen. Schønings nye bolig var blitt kåret til Oslos mest stilige funkis, ble
behørlig avbildet i "Tidens Tegn".

Generalkonsul Gudbrand Askvigs bror, statspolitisjef Bernhard Askvig, toppet Frisinnedes liste foran stortingsvalget i 1933. Bernhard Askvig fikk under
okkupasjonen fornyet tillit som politileder (lenke til side 140 ). Ellers på listen: Aslak Bye, Kitty Bugge, Birger Lie, Alf Osvold, Otto Nagell, Valborg
Munthe-Kaas, Johannes Bye, Carl Dybberg, Gudrun Sunde, Carl W. Witt, Wilhelm Prydz, Helen Stibolt.

Bemerk og notisen til høyre om at d'herrer redaktører Rolf Thommessen og Jonas Schanche Jonassen boltrer seg med Odd Aanesen og Frisinnedes ungdom.
Fremstillingen av TT i Aschehougs lekskon av 1961 var for beskjeden (lenke til side 156 ). Frisinnedes liste for Oslo avsluttes med beskjed til
velgerne med fete typer: "Som bekjent går Det frisinnede folkeparti i Oslo i listeforbund med Nasjonal samling". Samt påminnelse om at selv frisinnede
høvdinger ikke bør piske britiske statsborgere.

Skipsreder Rudolf Olsens privatbolig. Drammensveien 80 D. Idag residens for Brasils ambassadør til Oslo.

Da havguden Ægir i 1951 kalte Rudolf Olsen til seg, ble hans bolig overtatt av "Olsen Daughter", Sofie Helene Wigert. Derfra drev hun foreldreaksjonen
mot samnorsk og sin avis "Frisprog", der Eystein Eggens far, Egil Eggen var medarbeider (lenke til side 148 ). Redaktører: Wigert, Margrethe Aamot
Øverland, Arne Bonde, André Savik og Stig Michaelsen.

Under er "Friprogs" første nummer fra mai 1953. Alt da var forfatteren Agnar Mykle kjent for å stå på Arbeiderpartiets høyreside. Det ble ikke bedre da
Mykle noen år etter med infam skadefryd portretterte kjente sosialdemokrater i sin bok "Sangen om den røde rubin". Under hele den intense debatten om
Eystein Eggens bok om forfatteren Agnar Mykle, satt Aschehoug forlag på et brev til Mykle fra Arbeiderpartiets sekretær, den gamle folkeopplyser Haakon
Lie (lenke til side 39, 57, 131 ). Brevet ville offentliggjort gitt full backing for Eggens politiske vudering av Mykle. Så Aschehoug forlag er nok
ikke lenger som de gamle whiger, sukker Eystein Eggen.

side 156 side 158