Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 15.05.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling ble stiftet mai 1933 med voldsom pressebacking fra Norges nest største avis, "Tidens Tegn" (lenke til side
117, 118, 123, 129 ). Plakat fra tiårsjubileet i 1943. Flagget et NS-flagget i riksvåpenets farger rødt og gull. Det hadde vært fremme i ordskiftet alt
før NS ble stiftet. "Kva anna er det norske flagget enn det blodfatige Danebrog, sprita opp med litt norsk fjellblått?" spurte alt diktaren ( Arne
Garborg, sitert etter hukommelsen ).

Sensommer 1939 med lyn og torden. NS-høvding Quisling har slått seg på kunsthandel, er kommer over en ekte Frans Hals. Farer lurer også i den
bransje. Borte i Amerika er Vidkuns bror, Arne Quisling, blitt lurt trill rundt av "en jøde-gjeng". "Tidens Tegn" i august. Til angivelig på den tid å
være boikottet av det det bedre borgerskap, nyter Quisling fortsatt godt av en bemerkelseseverdig solidarisk presse. TT-artikkelen belyser VQ bedre enn
professor Dahls samlede. Artikkelen er båret oppe av Vestkantens hverdagsantisemittisme.

Kastanjene i Bygdøy allé var på det tidspunkt avblomstret, svangre med brune nøtter bak lysegrønne piggskjold, slik Eystein Eggen fra sine guttedager
husker frognerfloraen. Borgerskapet husket ikke så godt. Vidkun Qusling må ha vært en kjent skikkelse i avfotograferte gatekryss. Han bodde oppe til
venstre i Erling Skjalgssons gate, som gikk ned bakken ned til frisinnede forlagsbokhandler Nygaards bolig og Rudolf Olsens residens på Drammensveien
(lenke til side 157 ). Til venstre bodde tegneren Harald Damsleth opp i hogget i Hafrsfjords gate. Hvor ble det av alle tegnerens modeller? De
liksom bare gled vekk i kastanjealléens skygger.

Tobakk, øl, vin. Frognerbakkens endestasjon nede ved kilen. Til venstre bak treet er huset til Conrad Langaard, innehaver av Tiedemanns tobakk, Vidkun
Quislings svoger (lenke til side 145). William Nygaard eldres villa like bak. Hvorfor har ikke forskningen kartlagt familieruten? Svar: Professor
Dahl tør ikke gå for tett på eget borgerskap.

Eystein Eggen måtte ringe Parkvesenet da han skrev "Gutten fra Gimle". Han hadde alltid hatt for seg at det store treet foran Langaardvillaen var en
lind. Det var i hans realskoletid at den kvinnelige eleven la seg ved treets fot for å dø av kjærlighetssorg. En stakket stund ihvertfall. Det var
datidens cause celèbre på Katta

Eystein Eggen sluppet løs på Frogner tre år gammel i 1947. På benken i krysset Skovveien/Riddervoldsgate sammen med gamle fru Myhre. Hun var
oldebarn av vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge. "Tenk, så ble jeg sperret inne i den vesle stua sammen med min mor", mintes Eystein meget
senere. Han mintes årene før 47 i sin farfars bondestue oppe i dalom. "Ja, det kan ikke ha vært lett for din mor å være sperret inne sammen med deg,"
repliserte en annen forhenværende NS-dame tørt. (lenke til side 64).

Vidkun Quisling spilte med kunstkjennersordin i sensommervarmen, det kom forsterkninger fra den andre siden av Atlanterhavet: Senator Hamilton Fish
III var ankermannen i amerikansk høyreradikalisme. Han arriverte for anledningen direkte fra det nye Stor-Tyskland i den tyske utenriksministers
eget fly. Fikk gedigen presse i "Tidens Tegn", som jo i tyve år konsekvent hadde støttet menn av senatorens kaliber.

Akkurat den fredskongressen i Oslo har ikke vært så meget omtalt i ettertid. TT 16.8.1939. Ved interparlamentarikernes lunsjbord: Fhv. norsk
statsminister for Høyre og Frisinnede, Ivar Lykke (lenke til side 113), president Carton de Wiart med frue, etter navnet å dømme en nær frende av
den berømte britiske hurragutt Sir Adrian Carton de Wiart, VC, operativ general i Norge åtte måneder etter. Senator Debski fra Polen og baron Lang
fra Ungarn. I Aulaen: Ekspedisjonssjef Jens Steenberg Bull i Utenriksdepartementet, dr. Scheltius, Oxholm, Bruere og fru Florence Jaffray
Hurst Harriman, De Forente Staters ambassadør til Oslo. Etter krigen skrev Harriman erindringsboken "På post i Oslo", utgitt 1946 med forord av Johan
Nygaardsvold.

Hamilton Fish III (1888-1991). På amerikansk Wikipedia hevdes det sågar at han benyttet sitt senatskontor til å distribuere det antisemittiske verk
"Sion vises protokoller". Lenke: til hans side på Wikipedia, Hamilton Fish III overlevde ikke annen verdenskrig politisk. Rent privat ble han en meget
gammel mann, hele 102 år gammel, ble han. Han påstod at det var fordi han gledet seg slik over de amerikanske republikaneres fremgang. HF III var fra
en etablert amerikansk politikerslekt, ble som redaktøren i norske "Tidens Tegn" glødende antikommunist etter den russiske revolusjon i 1917.

Hamilton Fish III hadde kjempet tappert som amerikansk soldat mot den fæle "Hunner" (Tysker'n) i første verdenskrig, var nå angelsaksernes
appeasementmann nummer en. "Hunner'n er han med jernkorset på brystet.

"Vi opplever nu de alvorligste dager siden september", uttalte senator Hamilton Fish III til "Tidens tegn". Han siktet til Sudetenkrisen året før.
Førstesiden av TT for mandag 3. oktober 1938 brakte reaksjoner på avisens framlegg om fredsprisen til den britiske statsminister Neville Chamberlain,
appeasementmannen fra München. Også det en sak man i ettertid ikke har hørt så meget om. Chamberlain gikk av grunnet felttoget i Norge året etter, han
ble etterfulgt av Winston Churchill.

De som uttaler seg om TT's forslag, er bl. a. riksantikvar dr. Harry Fett,rederpresident Christian Haaland, Frisinnedes og Freias gamle Quisling-fan,
Johan Throne Holst, Bondepartiets fylkesmann og fhv. statsminister Jens Hundseid, Frogners gamle sogneprest, nå domprost i Oslo, Johannes Hygen,
utenriksminister Halvdan Koht, kommanderende general Kristian Laake, statsminister Johan Nygaardsvold, kontorsjef Victor Prydz, sjefdirektør
Nicolai Rygg, Norges bank, samt riksadvokat Haakon Sund.

Det øvdes i Oslos fløyelsemørke kastanjenetter for det som komme kunne. Politimester Kristian Welhaven, justisminster Terje Wold og Carl Nicolai
Stoud Platou, Justisdepartementets ekspedisjonssjef. Øverst til venstre general Jacob Hvinden Haug, sjef for 2. dvisjon og kommandant på Akershus

Det største sjokket på Frogner august 1939 tør likevel ha vært nyhetsbomben: Adolf Hitler, den tyske kulturs håpefulle, om enn noe uregjerlige sønn, gikk
hen og sluttet en ikke-angrepspakt med sin russiske diktatorkollega Josef Stalin. Utenriksminster Joachim von Ribbentrop benyttet atter flyet. Han
landet i Kreml. Selv så mange år etter, tvers gjennom scanning og filer, er det som om Eystein Eggen fortsatt hører det knitre i "Tidens tegns"
papirutgave når abonnentene bøyde seg over forsiden og betraktet Stalin: Også han. Den røde bøddel. Med sigarettsneip i kjeften. Likvidator av all
fri shipping & næringsliv. Og så det lure orientalske smilet. Ville De ha kjøpt en bruktbil av den mannen?

Sjokket er tydelig å lese i TT's spalter. Avisen kom ikke til hektene igjen før den finske vinterkrigen begynte oppunder jul. For siste gang hevet TT
seg til sin gamle reportasjestorhet: Stormakter var ikke å stole på. Her nyttet kun finsk sisu og gamle Frisinnede (lenke til side 158, 159 ).

TT's førsteside onsdag 23. august 1939.

Albert Maria Forster, den nasjonalsosialistiske Gauleiter i den omstridte byen Danzig. "Tidens Tegn" hadde alt seks år før, i 1933, hatt et illustrert
oppslag om den nasjonalsosialistiske heraldikk i uniformer og distinksjoner.

Adolf Hitler drar i krigen. "Tidens tegn" lørdag 2. september 1939.

side 161 side 163