Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 18.06.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Den norske storavisen "Tidens Tegn" knesetter fascismen i Norge. Lederatikkel i TT fredag 4. april 1924. Blueprint for avisens forsøk to år
etter på å sette Stortinget til side (lenke til side 116). Vignetten nederst ble på 1940-tallet tatt med av TT-medarbeider Rudolf "Rulle" Rasmussen og
brukt i Rulles teaterhistoriske artikler i NS-avisen "Fritt Folk".

Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen på Den norske opera 84 år etter, juni 2008.

Den lykkelig nyforlovede Tone og Ole Wilhelm Klüwer på Bristol mai 2008. Bildet oppe på veggen til venstre for Tone er fra Carl Johan i året 1943.
Det henger fortsatt endel slike skilderier rundt om på veggene i byens etablissementer. Volapuk kulturforum vil så langt kreftene rekker, forsøke å
berge dem for den historisk interesserte etterslekt. Eggen ble lettet da han så at at Klüwer i sitt utrettelige virke for NS-barnas sak hadde skaffet seg
to krigsårganger av "Aftenposten" komplett.

"Bristol" og "Regnbuen", "Bris" og Buen", var ifølge tidsvitnet Paul Lorck Eidem under krigen av jøssingenes stamsteder (lenke til side 139, 140 ). I
1941 slo NS et slag for den norske saueulla i motebransjen på Bristol. Motto: "Vi vil selv få kle på alle dukker i vårt land, nei til utenlandske
nykker, norske klær på Carl Johan!" Men da var "Tidens tegn" under kommando av de norske fascistenes beste venner og bitreste rivaler, de tyske
nasjonalsosialistene. Festivitetsreportasjen om norsk ull kom i "Fritt Folk". FF var en avis som på mange måter fortsatte TT, selv om "Dagbladet"
lokket med stor annonse dagen TT gikk inn. En hovedforskjell var at "Fritt Folk" hadde mye fra fagbevegelsen.

Førstesiden av TT's fascismeopprop for fredg 4. april 1924. Den våkne leser vil gjenkjenne Henrik Lunds tegning av Italias fascistdiktator Benito
Mussolini. Tegningen ble laget våren før til forfatteren Olaf Bulls intervju med Mussolini (lenke til side 136). Året etter ble Mussolini intervjet av
avisens senere redaktør Jonas Schanche Jonasen (lenke til side 166).

Det var ved sistnevnte anledning av Jonasen i Roma møtte folkehøgskulestyrar Lars Eskeland fra Voss, og siterte Eskeland på noen utsagn om fascismen og
norsk målørørsle. Eskeland var en av Norges fremste målmenn på den tiden. Hans utsagn stemmer slett ikke med forfatteren Kjartan Fløgstads heftig
forfektede tese om nynorsken som anti-fascistisk serum. Arbeiderbladet, hovedorgan for Det norske Arbeiderparti, kalte datidens vestlandske
målhøvdinger for fascister (lenke til side 73).

En annen nordmann som Jonasen møtte, var ringsaksokningen, gårdbruker Anders Fjelstad, Norges landbruksutsending for Europa. Under verdenskrigen 1914-18
var Fjelstad underdirektør for Provianteringsdirektoratet, var fra 1918 i sin gamle stilling i Roma.

Andre del av TT's programartikkel om fascismen i 1924. Artikkelen var svært lang, som lederskibenten, utvilsomt redaktør Rolf Thommessen selv, fastslo.
"Norges handels- og Sjøfartsstidende" foreslo "Litt fascisme, hr. stasminister". Det var en lederartikkel i NHST i 1933 (lenke til side 133).
Ni år etter TT. I året da Adolf Hitler tok makten i Tyskland.

TT i 1924 anbefaler ikke bare litt. TT anbefaler at en norsk Mussolini bør stige fram, gripe tøylene og innføre fascistisk diktatur. Slik var
pressedynastiet Thommessen. Fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Rolf Thommessen var kunsthistoriker. Hans doktoravhandling var om "Kunstneren i
den greske kunst", selv var RT en avislayoutens sanne kunstner. Han var svoger av grosserer Ingar Dobloug, en av underskriverne i oppropet om
statsforfatningen to år etter.

Tredje del av TT's programartikkel om fascismen fra 1924.

Fjerde og siste del av TT's programartikkel fra 1924 om gode facistiske grep i statsforvaltningen.

Et par måneder etter. TT lørdag 1. juni 1924. Venstremannen Dr. Arnold Ræstad hadde vært utenriksminister i Otto Blehrs regjering, vurderer her
Mussolini på førstesiden.

Annen del av dr. Ræstads artikkel. Man aner kunsthistorikeren som redaktør bak Il Duces signerte portrett. Tolv år etter anbefalte Ræstad velgerne å
stemme Arbeiderpartiet. Nicolette var en av TT's aktualitetspoeter.

Jonas Schanche Jonasen igjen. TT lørdagen etter, 14.6.1924.

I mellomtiden hadde partiet Frisinnnede hatt landsmøte. Førstesiden av partiavisen "Tidens tegn" fredag 30. mai 1924. Programmet for høstens
stortingsvalg ble forberedt av en gruppe ledet av partiets statsminister Abraham Berge, norsk statsminister fra mai 1923 til juli 1924. Oppfordringen
til fascistisk statskupp i partiavsen "Tidens Tegn" ble skrevet da partiet hadde statsministeren. "It's now or never," som Elvis senere sang. To år
etter ble Berge stilt for riksrett, dukket dog opp igjen på TT's forside først på 1930-tallet, oppfordret da sin bevegelse i listesamband med NS
fortsatt å kline til for gamle Norge.

De øvrige medlemmer i Frisinnedes programkomite: stortingsmann, statskonsulent Svein Martin Nøkleby, stortingsmann forlagsbokhandler William
Nygaard (lenke til side 71, 117 ), gårdbruker Mikkel Sveinhoug, Ringsaker, en skattet bidragsyter til TT, meget elegant penn, samt statskuppredaktør
Rolf Thommessen selv.

Frisinnedes hovedstyre: Stortingsmann Oluf Christian Müller, grunnlegger og leder av smørfabrikken Goma i Kristiansund, formann. Redaktør Rolf
Thommessen, nestformann. Stortingsmann dr. Joakim Schweder Bang, distriktslege i Strinda, deltager i balkankrigen av 1912 og første
verdenskrig i den britiske sanitet (Bang var kaptein i saniteten). Stortingsmann, skipsreder Hakon Magne Valdemar Wrangell fra Haugesund,
president i Norges Rederforbund. Wrangell var sønn av telegrafist Wrangell i Haugesund og giftet seg med Amalie Hansen , datter av telegrafist Hansen i
samme by.

Landbruksskolebestyrer Ole Omre fra Modum, bestyrer av Sem i Asker. Mikkel Sveinhaug. Mikkel levde videre som et svakt uthvisket bygdesagn på
Ringsaker, Eystein møtte det i sine befaringer som student, nå leser Eystein Mikkel i "Tidens tegn". Forhenværende statsråd Bernt Holstmark, TT's
landbruksredaktør. Bestyrer på Sem i Asker før Ole Omre, det var i de dager da en nordmann kunne være både bonde og sjømann. Holstmark gikk av sammen
med Frisinnedes statsminister Wollert Konow (S.B) etter at Konow i en tale hadde rost nynorsken. Fru Ragna Hørbye fra Furnes, gikk Nissens
lærerinneskole i 1882, utgav to bøker under pseudonymet Rah, satt i Oslo bystyre for frisinnede.

Varamenn til hovedstyer: Fru Dagmar Holmsen. Banksjef Arne Falstad, Levanger. Stortingsmann Præsteng,
Nordland. Advokat Johannes Marius Johannessen, Oslo.

Førsteside av Frisinnedes organ "Tidens Tegn" i valgkampen samme høst, lørdag 13. september 1913.

side 166 side 168