Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 1.09.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

"VI DRAR PÅ JAKT - og klær oss deretter", lyder overskriften på "Tidens Tegn" sin helside lørdag 18. augsut 1934.

I farta ved årets begynnnelse: omslaget på TT's søsterorgan (lenke til side 176 ) "Hus og have" januar 1934.

Siegfried, wo bist Du ? Lengtende frue på forsiden av "Hus og have" for februar 1934.

I den første gryende marsvår, som datidens litterater skrev om TT's hoffpoet Olaf Bull: Blondiner reiser seg mot verdenskommunismen. "Hus og have" mars
1934.

Hvis bare ikke Høyre hadde sovet slik! Foran stortingsvalget året før hadde Høyre gått hen og avslått valgsamarbeid med det nye borgerlige kamp-partiet
"Nsjonal Samling." Det ble behørlig påtalt i NS' hovedorgan "Tidens tegn". Massevis av innlegg fra hovedstadens prominente borgere. Nedenfor er
førstesiden av TT's lørdagsavis for september 1933.

Adolf Hitler har tatt makten i Europas kjerneland, og så går det norske høyre til sengs og trekker dyna over hodet! (Lenke til side 122, 123 ). Til
venstre for Olaf Gulbranssons illustrasjon av det sørgelige faktum er forklaringen: Fremmed innflytelse i høyre. Oppe i sin villa i Holmenkollåsen
har Emil Smith lest lektor Theodor Findahl sin bok "Jøde", utgitt på Aschehoug forlag (W. Nygaard). Et kapittel er skrevet sammen med den unge
sosiolog Arvid Brodersen. Smith var dosent i klassisk filologi og oldtidens folkestammer generelt. Han hadde muligens ikke forventet at hans anmeldelse
av lektor Findahl ville bli slått opp på denne måten. Redaktør, kunsthistorikeren Rolf Thommessen, var et politisk dyr, den politiske
layouts mester.

Avisens gamle medarbeider Wilhelm hadde ideligen påtalt den betenkelige samfunnsutvikling. Her i et intervju med "Tidens Tegns" utsendte medarbeider
George Sylvester Viereck åtte år før. "Inteviewet er gjennomlest og godkjent av keiseren selv," opplyser avisen i sin ingress. Keiseren til venstre på
tegningen, TT's utsendte til høyre.

Ingen annen person fikk så mange helsider i "Tidens Tegn" som Wilhelm. TT antydet at keiseren burde flytte til Norge, og fikk telegram fra
kronprinsen. Selv ikke Vidkun Quisling kunne tevle med Der Kaiser. Det norske partiet "Frisinnede venstre" var nasjonalkonservativt og
næringsliberalistisk, ble gradvis fascistisk. Avisen "Tidens Tegn" levde helt og fullt i den verden som den tyske historiker Golo Mann mintes fra sin
oppvekst: I de tyske villakvartaler flagget man med det gamle keiserflagg, sort-rødt-sølv, og ikke med republikkens sort-rødt-gull. Det var en skog av
keiserflagg i forstedene, mintes Mann.

Først utpå nyåret 1935 kulminerte "Tidens Tegn" sin gigantiske reportasje om seieren for de tyske nasjonalsosialisters høyrefløy. Adolf Hitler, Hjalmar
Schacht og general Werner von Blomberg er Tysklands ledere idag, konkluderte utenriksredaktør, senere redaktør, Jonas Schanche Jonasen sin store
1934-reportasje fra Tyskland. Bilder på førstesiden av general Werner, Freiherr von Fritsch og den nye stjerne Heinrich Himmler. Drakampen om
norske Høyres fabrikkeier Johan Andresen fortsetter (lenke til side 165 ). Det må atter understrekes, at selv om man var fascist, behøvde man ikke
dermed være nasjonalsosialist. Mussolinis Italia betraktet vel på den tid det nye Tyskland nærmest som en trussel mot egen selvstendighet.

Slutten på Jonas Schanche Jonasens artikkel om den tyske høyrefløys seier.

Begeistret over den tyske samfunnsutvkling stiftet borgerskapet 24. mars 1934 "Tysk-Norsk forening", eller "Norsk-tysk forening", som de kalte den.
Før hadde det vært "Tysk-østerriksk-norsk forening", med bl.a. Centrateaterets direktør Carl Otto som en drivende kraft (lenke til side
164 ) . "Norsk krigsleksikon" roter med stiftelsen i 1934. Saken var, som nettopp ovenfor nevnt: Fascistene rundt om i Europa var i utgangspunktet
slett ikke gode busser og vel forlikte. De var nasjonalister, sloss så busta føyk for sine respektive land og riker.

De drivende krefter i 1934 var tidenstegnianeren Wilhelm Rasmussen (lenke til side 156 ) og professor Klaus Hansen. Etter 1945 lå foreningen nede, kun
gjenopplivet av humanisten Max Tau. Den dynamiske journalist Hugo Eriksen forklarte på 1980-tallet Eystein Eggen at bekymringen for at "skumle
krefter" ville se sitt snitt til å agere, var hovedgrunnen til at Tysk-Norsk selskap ble nystiftet i det decennium. Derfor frem med ansvarlige krefter
(les: eldre NS-barn i skapet og annnet inventar fra gamle borgerskap ). Eystein Eggen tok seg noen turer innom, så heldigvis sjelden herrenes
øyenepler rulle i angstens kulelager, noe som alltid er et sikkert tegn på overføringer.

Eystein hadde gjenoppfrisket sine tyskkunnskaper og erhvervet det store tyske språkdiplom for "perfekte Kentnisse" fra Maximillian-universitetet i
München. I 1997 ga germanisten og filmskuespillerinnen Gerd Høst Heyerdahl Eystein en god klem under det nyavdukede maleriet av general Carl August
Fleischer i Garnisonskirken på Akershus (se maleriet på side 96, lenke). Gerd Høst var en av generalens siste gjenlevende slektninger, gammel
venninne av Max Tau. Det var gått 52 år siden annen verdenskrig sluttet. Nu er Eggen og hans kone Unni Friis Skogstad medlemmer i Tysk-norsk
sosialdemokratisk forening under Bjarne Eikefjords bramfrie ledelse. De tyske sosialdemokrater var hovedkraften i tysk politikk lenge før fascismen
oppstod.

Dir töne Lob, dein Wunder sei gepriesen! utbryter trubadoren Tannhüser i sin hymne til Venus. Tannahüser rives mellom fru Venus og den hellige Elisabeth
av Thüringen. Sommeren 1934 er TT's utsendte Ludwig Wachtel i Richard Wagners Bayreuth. Hans reportasje begynner med å sitere den norske
operasanger Ivar Andresen: "Bayreuth er kunstens hjem". Andresen ga sin anbefaling og signatur til "Ifa-pastillen". Den selges fortsatt på norske
bensinstasjoner, med sangerens bilde på esken.

På TT's helside bilde av Adolf Hitlers beundrerinne fru Winifred Wagner og hennes sønn Wieland Wagner. Byste av komponistens viljessterke hustru,
Cosima Wagner. Hun var datter av komponisten Franz Liszt, også han mye spilt under annen verdenskrig. Liszts "Les Preludes" ble brukt som fanfare for det
tyske russlandsfelttog, lød således ideligen i ukerevyer over hele Europa.

"Nasjonal Samlings" partiorgan "Tidens Tegn" dekker NS-møte på Youngstorget foran det norske kommunevalget i 1934. Det var fellesliste mellom NS,
Frisinnede i hovedstaden, med førstenevnte som spydodd og førstefiolin. Den kjente norske antropolog fra nordområdene, Christian Léden, født Refsaas fra
Inderøy, har vansker med arierparagrafen i Tyskland. Det var høyere prosent jøder i det italienske fascistpartiet enn i italiensk samfunnsliv generelt,
opplyser Bernt Rougthvedt i sin interessante bok om TT-journalist Sven Elvestad.

Den nasjonale fellesliste NS og Aker Frisinnede presentert i "Tidens tegn" foran kommunevalget i 1934. Arkitekt Leif Torp er frisinnet topp på Ullern.
Han drev arkitektfirmaet Torp & Torp, tegnet etter krigen Elverum nye rådhus. Annenmann, ingeniør Erling Mylius, må være en slektning av den
ingeniør Mylius som i 1941 blåste med lur fra nevertaket på Nasjonal Samlings olskokstevne i Tolga, arrangert av forfatteren Arnljot Eggens
fetter, bonden Engebret Eggen i Vingelen (lenke til side 44, 45, 46, 64, 65 ). I 1934 må Mylius regnes som frisinnet, i og med at han 1 mai året før
sammen med husmor Tischendorf og bundtmaker Thorkildsen i Bærum underskrev oppropet om å danne Frisinnet Folkeparti (lenke til side 122 ). Det var tre
brødre Mylius. Alle tre var ingeniører, sønner av marinemusikkunderoffiser Lauritz Pedersen i Horten. Kaptein Olaf Holm i Vestre Aker ble under krigen
leder for NS-laget på Vindern.

Bærums bidrag teller to redaktørfamilier: "Tidens Tegn"-redaktør Rolf Thommesen og hans hustru Anne Thommessen. Hun var søster til grosserer Ingar
Dobloug, innehaver av firmaet Brødrene Dobloug i Oslo og underskriver av 1926-oppropet, norsk fascismes Magna Charta, (lenke til side 116 ). Fru
Aashild Domaas er gift med sjefredaktør Knut Domaas i "Norges Handels- og Sjøfartstidende", av lektor Tormod Valaker kalt hovedstadens mest
fascistiske avis. En av underredaktørene i NHST var Eivind Thon. Hans sønn var i Libertas, hans sønnesønn førsteamanuensis Jahn Thon hyllet forfatteren
Arnljot Eggen og nullet to ganger sin gamle studiekamerat Eystein Eggen for "manglende litterær kvalitet". Se bilde av Thon & Goebbels på side 150
(lenke).

Ingeniør Hugo Borgen meldte seg noen år etter ut av NS sammen med hirdsjef Johan B. Hjort. Borgen var svigersønn av kjøpmann Gottlieb Christian Rieber
(Rieber & søn) i Bergen, heller ikke han noen utpreget radikaler. På Norges Landbrukshøgskole var Eystein Eggen støtt i tottene på Borgens trotskistisk
oppglødde barnebarn. NS-avkommet har hatt sine fraksjonskamper. Det ville vært mye enklere for etterslekten om de eldre hadde fortalt mer, mener nå
Eystein. Sekretær Nico Solberg ble under krigen propagandaleder i Hirdmarinen. Hans tilkommende svigersønn var i hirden og arresterte
føromtalte Nils Braanaas (side 176 ) fordi Nils hadde spilt jazz på Berg gymnas. Deres foreldre stod på samme nasjonale liste i 1934, alt under
krigen arresterte avkommet hverandre. Som et av Solbergs barnebarn sukket til Eystein: "Mutter'n sluttet å tenke i 1945. Det er bare å innrømme det."
Professor, geologen Werner Werenskiold er sønn av den frisinnede snorretegner og nansenvenn Erik Werenskold. "Lysaker-kretsen, en nasjonal
elite," ble de kalt.

Husmor Gudrun Woxen Johansen må være i nær familie med stabssjefen i Nasjonal Samlings ungdomsfylking. Fra Ljan stiller fru Karen Hagemann
Hillestad opp for lov og orden, hun var gift med en ekspedisjonssjef i det kongelige Justisdepartement.

"Vi vier vårt liv, ikke bare vår død, til kamp for å redde vårt folk av dets nød," skrev NS-propagandasjef Walter Fürst 17. mai 1934. Redaktør Rolf
Thommessen trykket Fürsts "NS Arbeidssang" to dager etter. Øverst på siden. Uten kommentar eller hale. "Tidens Tegn" hadde i et decennium anbefalt sorte
skjorter og skjørt, gikk i valgåret også inn for sorte strømper. Mange NS-barn tror fortsatt at foreldrene speket sitt kjød, og at besteforeldrene
satt i vadmel og leste Snorre under Synnøve Solbakkens bilde.

side 176 side 178