Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 03.06.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Eystein Eggen ved foten av Frithjofs statue i Sogn (lenke til side 73). "Nå har jeg bilde av to høvdinger", sa den islandske NLH-studenten som tok
bildet i 1984.

Ingeborg Belesdatter ( Fritjof kjæreste ) i Sogn vever sagahelten Frithiofs billede. Gammelt norsk postkort av Otto Hveem.

Eystein Eggens kone, Unni Friis Skogstad, påstår at sauen på hennes hjemland Færøyene er mer intelligent ann andre sauer. Den er ihvertfall den samme som
dem Fritjof og Ingeborg klappet.

Unni Friis Skogstad i juni 2008.

Låke, Hafstad og Homble i Nannestad.

Gamle Hvam i Nes.

Førstesiden av "Tidens Tegn" sitt nyttårsnummer 31. desember 1928. Forfatteren Nordahl Grieg i hans fascistiske periode. Det giftige, gule,
uhyggelige hat mot fedrelandet, det er kommunistene og sosialistene, det. Samme retorikk som gamleredaktør Ola Thommessen (lenke til side 113 ).Jfr.
og avisens litterære medarbeider, forfatteren Ronald Fangen, i avisens kulturelle nyttårskommentar til høyre for Griegs dikt. Til venstre reisebrev
fra skuespilleren David Knudsen, Nationaltheateret. David Knudsen talte så pent et sprog, mintes Eysteins far, filologen Egil Eggen.

Kommunistene går til storm på Oslo. Deres mål er å få¨satt foten på osloborgerskapets nakke, forlyder det i petiten fra stortingsvalgdagen året
før. Dagens petit-tekst ved revisor Øyvind Saxlund, schäferhundens far i Norge. Øverst avisens stand-by-lederskribent, Sven Elvestad, Elvestad var en
egen kontrarevolusjonær redaksjon i seg selv (lenke til side 130, 134). Elvestad ble brukt som en slags halvoffisiell lederskribent. I sitt syn på
tyske sosialdemokrater lå han noe til høyre for nasjonalsosialistene.

Stortingets høytidelige oppløsning samme sommer. Bemerk Rof Thommessen, Ola sønn, i redaktørrubrikken. Regjeringen var Frisinnede og Høyre, ledet av
statsminister Ivar Lykke. Den ble dannet i mars 1926 og satt til januar 1928. "Tidens tegn" mislikte at regjeringen Lykke ble dannet. Avisen ville
sette Stortinget under administrasjon ( lenke til side 116). Hva om de røde fikk parlamentarisk flertall, ressonnerte avisen. Det som gjorde TT til en
fascistisk avis, var ikke at de var så gale på venstresida. Det var det mange som var. TT skilte seg ut ved at avisen ideligen lette etter en sterk
mann som kunne sette statsforfatningen ut av kraft. Så at alt folket atter på grasvollen kunne synge de evigunge kvad om Ormen hin lange, slik det
forlyder fra avisens korrespondent ute på Færøyene. Dikteren Hans Andrias Djuurhus var oldebarn av Jens Christian Djuurhus som skrev det populære
kvadet.

Tretten år etter hadde statsministeren den lykke å kunne avsette en arbeiderpartiregjering, nemlig Johan Nygaardsvold i London. Det var sommeren
1940. (Lenke til side 150, 151 ) Lykke hadde overtatt som stortingspresident etter Carl Joachim Hambro. Aberet var at Lykke samtidig måtte avsette
kongen. Historien forteller at Lykke etter krigen grudde seg fælt for å treffe majesteten igjen. Haakon var i kongelig grandezzahumør, slo en strek
over det hele.

Musssolini vil ha husmødrene med, lokker TT på førstesidemn foran 1927-valget. 20 norske deltagerne har meldt seg til kurs i Italia.
Frisinnedes damer hører redaktør Rolf Thommessen i Håndverkeren, de underholdes av fru Olga Pommerenk Brun. Det er rift om førsteplassen i "Den
nasjonale Legion" (lenke til side 153 ). Oslos borgermester Jakob Høe må megle mellom legionær Trygve O. Ruud og "Nasjonalfascistens" redaktør
grosserer Karl Meyer, som ved anledningen holder en mandig nasjonal stil. Høe: De er ikke i Legionen nu. Meyer: Bare vent til legionen kommer hit. I
midten oppslag om det siste nasjonalpatriotiske verk fra Aschehoug forlag (W.Nygaard) med bilde av kontreadmiral Karl Dawes (lenke til side 110 ).

Mussolini dekorerer hertugen av Apulien, alias Amadeo di Savoia, duca d'Aosta. "Deres høyhet", mælte engang journalisten. "198 centimeter," svarte
hertugen. "Tidens tegn" 1927. I sin barndom i Ålen fant Eystein Eggen en sammenbrettet "Aftenposten" fra mars 1942 i sin mors kuffert på mørkeløftet.
Bilde av hertugen av Aosta i tropehjelm på førstesiden. Italienerne kjempet for sitt imperium i Afrika. Inne i avisen stod det at Eysteins foreldre
hadde forlovet seg, ja, det stod i "Fritt Folk" også.

Det gikk ikke så bra hverken for nasjonalfascistene eller de borgerlige generelt i 1927-valget. Legionærhøvedsmann Karl Meyer oppsummerer og
anbefaler sin venn Erling Winsnes som "Nasjonalfascistens" redaktør. Regjeringen Lykke oppnevner en komite i anledning jubileet for forfatteren
Henrik Ibsen. I bakerste rekke fra venstre: Einar Skavlan, Dagbladets redaktør, den gamle TT-venn ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet Per
Vigstad fra Skjåk i Gudbrandsdalen, og byråsjef Einar Brun i samme departement. I forreste rekke: Forlagsbokhandler og frisinnet politiker
William Nygard (lenke til side 71, 117 ), kirkeminister og frisinnet veteran, sogneprest i Vestre Aker, Wilhelm Christian Magelssen og
Universitetets rektor Fredrik Stang.

Til høyre Ronald Fangens anmeldelse av Olaf Bulls "Metope", en av de skjønneste diktsamlinger utgitt på norsk. For Olaf Bulls grandiose intervju
med Benito Mussolini tre år før, se side 136 (lenke).

Færøysk samling olsok 1927, anført av Joannes Patursson og forfatteren Jørgen Frantz Jakobsen (lenke til side 69, 137 ). Rapport fra TT's
korrespondent "over there", Christian Holm Isaksen (Kristin i Geil). Navnet mannafallsdalen skal skrive seg fra en batalje i høymiddeladeren mellom
Trond i Gatas hedenske frihetsparti og færøybispens menn.

Med så mange frisinnet inkorporerte saueøyer fra det gamle noregsveldet, skulle det ikke være nødvendig å gå i ull fra Skottland. Forklaringen kan
muligens være at nordmannens sosiale drøm var å bli tatt for engelskmann på Theatercaféen, som forfatteren Sigurd Hoe formulerte det. Hoel var en fin
kjenner av mellomkrigstidens sosiale brytninger. Annonse i "Tidens tegn" 1928.

Fikk de røde og deres lakeier drive på, ville det vel snart bare være geiter igjen i Norge, ressonnerte "Tidens Tegn". At Justisdepartementets
ekspedsisjonssjef deltok i valginnspurten 1928, noe i dag som ville ha vært helt umulig. Antagelig ført til en snarlig oppsigelse. Bilde av Carl Platou på side 162 (lenke)


side 164 side 166