Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 06.10.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Eystein Eggen i tysk janker og benklær fra Adidas, "die Weltmarke mit drei Streifen". Etter grundige studier er Eggen klar til å skrive "Gutten fra
Gimle" (lenke til side 61 ).

I boken omtaler han nedenstående tegneserieside fra "Alle Gutters serieblad" i 1953. Da var Eystein ni år.

Eystein Eggens svigerfar, kaptein John Karlsen, hopper i 1971 for den nye "Sørlandsmarsjen". Karlsen er marsjens leder. Kristiansandsavisen
"Fædrelandsvennen" gir marsjen solid støtte (lenke til side 185, 69, 103 ).

"Fædrelandsvennens" redaktør var Sørlandets dominante pressemann Johs Seland, her 1976 portrettert i Kristiansand av Gøsta Hammarlund i
"Dagbladet". Seland var londonregjeringens pressetalsmann under krigen. Mange tanker som vi i Londen gjorde oss om forholdene der hjemme, ble
bekreftet da jeg leste Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle", skrev Seland tyve år senere. Seland anmeldte boken. Han konluderte:

"Eystein Eggen bok "Gutten fra Gimle" er en dypt bevegende historie om den kjærlighet som ikke lenger kunne bæres av dem krigen hadde forandret.
Mennesker hvis sinn brøt sammen under vekten av det som skjedde. På meg har boken gjort et sterkt inntrykk" (hele Selands anmeldelse på side 5, lenke).

Sørlandsmarsjens eldste deltager var John Karlsens venn, den 79-årige HV-løytnant og lyriker Erik Grant Lea. "Gange er helsens grunnpillar,"
uttalte Lea ved den anledning, han var litt av en filosof.

Lite visste Eystein Eggen og gutteklubben under sine utmarsjer på Norges landbrukshøgskole at skjebnen på umerkede stier skulle lede Eystein til
kaptein Karlsens datter, Unni Friis Skogstad.

Skjønt, for dem som kunne lese i stjernene, var det tegn. Her under er nåværende skogbrukssjef Arild Haglund med medalje etter fullført løype.
Turmarsj eller jogg, det var et fett for åsgutta. Haglund påstod han ble trettere etter turmarsj. Han begrunnet det skogbruksvitenskapelig med at det
var påvist at ingen ble trettere enn tretellerne: de måtte holde seg på beina hele dagen og telle hvert enkelt tre i skogen. Haglund og Eggen kom
seg da ut i terrenget, de også. Eystein erindrer svakt at de besiktiget både Fossum bru og samtlige grensefort langs "Glommen-linjen" av 1905.

"Jeg ringte Arild Haglund; det er en kjernekar," sa Aftenpostens Ulf Andenæs til Eystein. Stjernejournalister har evne til å bedømme folk, tenkte
Eystein. At Haglund høsten 1977 ble valgt til formann i Studentsamfunnet på Norges landbrukshøgskole, var en begivenhet som på sikt fikk ringvirkning i
politikken. "Alle intrigerer mot Eystein, den eneste som ikke ser det, er Eystein sjøl," brummet Haglund, sjøl pleide Arild å svare på forfølgelse med
"pass deg sjøl, du".

Eystein ble intervjuet i "Aftenposten" som Østlandets ivrigste jogger (lenke til side 131). Forsvarsvennen Haglund satte heimbygdsrekord i antall
avholdte 17.maitaler og fikk brev fra lagtingspresident Inger Lise Gjørv (a): "Og til slutt vil jeg takke deg, Arild Haglund, fordi du alltid har
vært slik en god støttespiller for Eystein Eggen."

Arild Haglunds heimegrend, Vassfaret i Valdres. Under krigen kanskje Mil.orgs hovedbase. Arilds far fikk medalje fra Hjemmefronten. "Far min bar
seg skakk på våpenslipp under krigen". Vassfaret ble i 1944 hovedkvarter for basen "Elg", jfr. "Fallskjermer over Vassfaret" av baselederen, major,
senere general Paul M. Strande.

Etter joggeløp/turmarsj engang på 1980-tallet dro Haglund og Eggen innnom Eysteins onkel, bokormen Einar Eggen på Romsås i Oslo. Haglund, interessert
i mennesker, avholdt seg ved den anledning fra kommentar. Einar var den i familien Eggen som etter krigen forsvarte den fascistiske familieære mest
intelligent. Det er, etter Eystein Eggens mening, bemerkelsesverdig at en 18-åring kan skrive så godt som Einar Eggen i "Arbeidets rett" i 1947 og
årene før (lenke til side 71, 83, 84 ). Farfar var Einar evig takknemlig.

Andre delen av Einar Eggens artikkel fra 1947. Ved siden av anmeldelse av "Erobreren fra Kastilia" (om hvorledes spanierne erobret Sør-Amerika) og
nyheten om de tyske prinsers dårlige rulleblad.

Den tyskættede prins Philip av England lettet nylig på historiens slør. Han forstod at mange av hans tyske slektninger fulgte Hitler. Problemet er at
prinsens yngre frender har sittet som fortrengningsofre i to mannsaldre. Det var de norske NS-barna, ikke deres foreldre, som enstemmig Storting ga
oppreisning ved 50-årsjubileet i 1995. Stortingets erklæring var ikke bare kroken på døra for gamlekara. Stortinget spikret døra igjen. Inn slapp bare
NS-barn, tyskerunger og deres mødre. I den rekkefølge. Lenke:

Einar Eggens problem var at hans beste kamerat under krigen var Eysteins fetter, Kåre, sønn av bygdas NS varaordfører og formannen i skolestyret.
Kåre var den eneste i Ålen som gikk i NSUF's mørkeblå gabardin. Under er plakat fra NSUF's vinterleker i Trondheim.

Det var under krigen at Eysteins onkel Einar Eggen skrev sine bråmodent geniale esssays. I forlengelse av sin bror Arnljot Eggens oppsatser i den
fascistiske kulturavis "Tidens tegn", begynte unge Einar med å løse guttesidens rebuser og kryssord (lenke til side 175, 178 ). Han fortsatte
med ditto i krigstidens "raritetsbøker" av Espen Ask, alias høyesterettsadvokat Lorentz Normann Kvam, som også skrev i "Tidens tegn".

"Tidens Tegn" førsteside måneden etter forfatteren Arnljot Eggens helside i 1938. "Sudeten-krisen" gjorde at krigen rykket nærmere.

TT-redaktør Rolf Thommessen måtte gå av grunnet sin holdning under sudetenkrisen. Hans nærmeste konkurrent, redaktør Einar Skavlan i
"Dagbladet", kjente sin besøkelesestid, rykket i årene etter inn annonser for "Dagbladet" i "Tidens Tegn". Her på førstesiden måneden etter
forfatteren Arnljot Eggens skildring av Store Nordiske Krig i Tydalsfjellene.

Dagbladet presenterer sine medarbeidere: Korrespondenter: Axel Thorstad og Ole Just. Politiske medarbeidere: Skavlan, Anton Beinset og Ragnar Vold.
Sistnevnte er onkel av boken "Gutten fra Gimles" eminente redakør, Helge Vold (lenke til side 112 ). Kunst og kultur: Johan Borgen, Sverre Hagerup
Bull, Pola Gauguin, Hans Geelmuyden, Pauline Hall, Gunnar Larsen, Emil Smith, Einar Skavlan, Åsmund Sveen og tegneren Thoralf Kloumann. Nyheter:
Birger Andersen, Eigil Dahl, Marie Fearnley, Arne Skouen, Halldis Stenhamar, Arne Østvedt.

Politisk maner "Dagbladet" til kamp mot "fascistisk diktatur", heter det i annonsen. Den påvirket ikke TT-abonnent landhandler Eggen og hans hus. De
var fascister som sine frender i Vingelen (lenke til side 64, 84 ).

side 185 side 187