Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 13.10.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen på Norges Landbrukshøgskole på Ås i 1986.
Birkebeinerhaulden Eystein Eggen på Norges Landbrukshøgskole på Ås 1986.
Sitat fra boken "Bondelandet" av Aina Edelmann og Svein Sæther. Boken kom i 1994, året etter Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle". Historisk konsulent
for "Bondelandet", var Eysteins gamle venn Stein Tveite, professor i landbrukshistorie på Ås. Eystein hadde i 94 i tyve år vært aktiv i den
landbrukspolitiske debatten blant NLH-studentene.
Den som hadde mest guts, tæl og innsikt ved ordskiftets andre leirbål var Leif Forsell, nåværende ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementets politiske
avdeling. Forsell tok første stikk, ble 1977 formann i Studentsamfunnet. Så kom Eystein med erfaringer fra Blindern og eglet opp Per Olaf Lundteigen,
alt dengang de grønnes sterke mann. De grønne ville likevel ikke klart å gjøre "come back", hadde det ikke vært for Arild Haglund fra
Hedalen/Vassfaret (lenke til side 186).
Boken "Bondelandet" av Aina Edelmann og Svein Sæther.
Homblegrenda i Nannestad. Heimen til Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen til venstre.
Lundteigen og bonden Dag Fossen stupte i anledning ideologidebatten ned i Norges Bondelags arkiver. De skuet Bondelagets gamle plakater. Her er en fra
1939. Nyvalgte stortinsgrepresentant Anne Enger Lahnstein var et null i denne sammenheng. Hun fryktet minnet om de markante NS-erne i egen
familie.Hun ville selv stråle og være gjenreiseren. Det var et helt ættereir, ledet av Johan Baastad i Trøgstad. Hun gramset i resultatene av
Eysteins strev for å bruke det til fremme av seg selv. Sin politiske angst overførte hun på Eystein (lenke til side 74 ). Selv om Eystein hadde
foreslått slagordet i hennes valgkamp: Landet trenger Anne, modifisert til Akershus trenger Anne.
Norges Bondelag sitt forslag i 1939 til nye norske fylkesmerker, flagg og segl. Tegnet av Hallvard Trætteberg. Forslaget for Møre til venstre.
Bondelagets begunnelse av forslaget: "Møre. Blå bunn, 3 gull vikingeskib. Normandi, England og Sicilia. Efter de norske sagaskrivere var Gange-Rolv
sønn av Ragnvald Mørejarl. Hans ætlinger tok England og Sicilia."
Til høyre Bondelagets forslag til nytt merke for Sør-Trøndelag: "Rød bunn, sølv bueskytter. Einar Tambaskjelve" (lenke til side 88, 89 ).
Året etter ble det delt ut nye kort. Førstesiden av "Tidens tegn" i anledning Hitlers fødselsdag i april 1940 (lenke til side 145, 147, 150,
151 ). Avisens handelsredaktør Otto Christian Malterud redegjør for økonomien.
Den nye tider gikk ei heller Norges Bondelag forbi. Lederne samlet seg under riksrådsforhandlingene sommeren 1940, og ble behørig referet av "Tidens
Tegn", gjennom tyve år fascismens hovedorgan i vårt land. Det var en bondepartist som i 1924 forfattet fascismens "blueprint" (lenke til side
167 ). Her er skogeier Aasmund Johansen Enger fra Nordre Land sammen med Erling Bjørnson fra Aulestad (lenke til side 108 ). Samt stortingsmann Nils
Trædal, en av Bondepartiets stiftere.
"Det var vi som skulle gått i bresjen for at du skulle bli statsstipendiat", sa bonden og senterpartisten Dag Fossen til Eystein Eggen. Fossens djerve
bramfrihet har skaffet ham en enorm poularitet og ditto overføringer fra bondestanden. "Du, Dag, kunne likesågodt vært NS-barn, slik som de overfører
på deg," har Eystein siden studietiden ofte sagt til n'Dag. Eystein Eggen er overbevist om at vestkantrevisjonistene ikke ville greid å plassere
"Bjørnsonsønnene" i "Norsk krigsleksikon", hvis de ikke hadde lest om dem i Eysteins bok "Gutten fra Gimle". Erling Bjørnson er belagt på docweben som
antisemitt (lenke til side 109 ), et aspekt ved bondelag- og rørsle som hittil er blitt dysset ned. Og angsten overført på etterslekten,
naturligvis. "Jada, jada, du trenger ikke fortelle meg at det er ille," sa Fossens bestevenn, stortingsrepresentant Lundteigen til Eystein Eggen. "Men
damene er reddere for det du vet enn for alt annet."
Store mor og Eystein Eggens gudmor, Olga Bjoner fra Hobøl/Bygdøy allé, taler for gutta på forrige bilde. På 1920-tallet vant Bjoner en bil i "Tidens
Tegn" sitt lotteri, i 1928 ble hun avisens landbruksredaktør (lenke til side 162). D'herrer Erling Bjørnson og skogeier Enger, troppet nemlig opp på
Bondekvinnelagets årsmøte, så taletrengte var de sommeren 1940. Det var hilsener fra fru Karen Roset, Aust-Agder, fra Trøndelag antisemitten Petter
Jæger-Leirvik i Namdalen, fra Vestlandet Harald Hope og fra Østlandet Ingrid Arnkvern. Ruth Herberg og Margitt Schiøtt talte. På bildet til høyre (fra
v.) Kristine Majorsæter, Romerike, Tora Hægstad, Sparbu, Olga Bjoner, Ragna Arentz, Margit Schiøtt.
I anledning de stormfulle tider og det nye førerprinsippet, sløyfet Norges Bondelag sitt årsmøte sommeren 1940. Det førte blant annet til at
bondelagshøvding Johan Egeberg Mellbye, Grefsheim, Hedemarken, ikke fikk foreslått en av Eystein Eggens hovedkilder, unge Olav Raastad fra Vågå, til
ny viseformann. På bildet fra høyre: Lars Eskeland ( målmann og fascismeentusiast, lenke til side 167 ), Bondelagets generalsekretær Wilhelm
Sigvard Hjorth Dietrichson, Aasmund Enger, Nils Trædal, professor Olav Moen ved Norges Landbrukshøgskole, Olga Bjoner, samt unge Sigurd Fjørtoft, på
felleslista med NS i oslovalget 1934 (lenke til side 176 ).
Avslutningen av representantskapsmøtet i Norges Bondelag sommeren 1940. "Tidens Tegn" lørdag 22. juni 1940. Utdeling av ættedplomer. Formannen i
finansutvalget, Olav Klokk fra Norges Landbrukshøgskole, redegjorde for regnskapet 1939. Som kvinnelagets representant i landsstyret ble valgt fru
Martha Linge, Valldal. Som varamenn for de direkte valgte medlemmet av landsstyret ble valgt konsulent Arne Eskeland, Oslo, og gårdbruker Harald
Hope, Førde. Som representant for Møre og Romsdal fylke ble valgt gårdbruker Sivert Øverland, Surnadal, med varamann gårdbruker Tore Holt, Stordal. Som
varamann for Hordaland fylke ble valgt gårdbruker L.L. Undeland, Ulvik.
"Tidens Tegn" dagen før. Bilder av Helge Kaarstad, Hedmark, Arne Rostad, Oppland. Hans Vik, Einar Tvedt, Harald Hope, Peder J. Arnstad (kjent
bondefamilie fra Skatval, ble NS), Bremer, Johan Garnes. Agnes Kvåle, Voss ble valgt til nytt medlem av kvinnenemda istedenfor Signe Tvedt. Anna
Rennemo, Sandnessjøen ble valgt for et år. Borghild Nordlid og Harald Moen ble valgt inn i Opplysningsnemda.
Representantskapsforedraget ble holdt av professor Oscar Albert Johnsen, en historiker som man etter krigen heller ikke hørte så meget mere fra.
Norges Bondelags ættediplom, slik det ble utdelt sommeren 1940.
