Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 22.08.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
HER KOMMER HAN SØRGELIG TIL KORT I FORHOLD TIL FOR EKSEMPEL EYSTEIN EGGENS
VELSKREVNE OG GRIPENDE "GUTTEN FRA GIMLE", konkluderer Espen Søbye en anmeldelse i Dagbladet 6.3.2007, fjorten år etter at "Gutten fra Gimle" utkom.
Søbye anmelder Trond Tendø Jacobsens bok om sin far, lyrikeren Rolf Jacobsen. Under krigen var Jacobsen senior NS-redaktør av avisen
"Glåmdalen", avisen "Østerdølens" kollega i sør. Eystein Eggens onkel, litteraturviteren Einar Eggen, ettterlot seg en video der Einar samtaler med den gamle NS-redaktør. Uten å nevne NS, naturligvis, fy og fy. En gang var onkel Einar en ganske normal gutt, som anno 1941 klistret inn Programbladets vikingetegnerserier med potetlim i sin stilebok. Tegningene var som senere i
bladet "Nasjonalungdommen", lenke til side 78.
"Er det ikke rart at vi ikke har truffet noen som sa: Ja, jeg var på stevne på Sætersgård i Tolga. Det er jo svart av folk på avisbildene fra dengang?" spurte Eystein Eggen (bilde foran NS hirdflagg ) sommeren 2000 Ole Wilhelm Klüwer, NS-barnas utrettelige talsmann. Jo, det var Klüwer enig i. ( lenke til sidene 44, 59, 64, 65 og 78 ). Denne samtale gikk på lufta på fjernsynet i et program om Klüwer og Eggen. Programmet fikk god kritikk av Hans Rossiné i Dagbladet. ( lenke til side 32 ).
Da Klüwer og Eggen rett etter programmet dro ned til byen fra Fagerborg, møtte de landets mest offisielt mislykkede forfatter, Erling Lægreid utenfor restaurant "Lorry" på hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien. "Du la smørsida til nå," snøvlet gamle kulturarbeider Lægreid. "Ja, var ikke Eystein kjekk i programmet?" spurte Klüwer. Neinå, det var en maske som skjulte hans skumle personlighet, fastholdt Lægreid. "Du, nå må vi gå videre. Vi må finne noen fornuftige mennesker å snakke med, skjønner du",avsluttet Klüwer konversasjonen.
Lægreid var i en mannsalder fast konferansier på venstresidas feiring av Arnljot Eggens fødselsdager. Så også på syttiårsdagen i Ålen i 1993, da lørdagens Aftenpost seilte inn med "idealisert bilde av Eystein over hele forsiden" ( Ulf Andenæs ) og "vi diskuterte deg mer enn jubilanten" ( Espen Haavardsholm).( lenke til side 45). Det var den høsten da "Gutten fra Gimle" skulle komme ut, og onkel Arnljot ankom Aschehoug forlag for å legge inn gode ord for Eystein. Lægreid var også til stede da en sjalu Arnljot Eggen fløy på Eystein med brødkniven, en historie som i Lægreids versjon er blitt til at Eystein løp etter sin eiegode onkel med kniven ( lenke til side 51 ).
Arnljot Eggen fredsommeren 1945 i Fjell-Ljom, jfr. side 54. Les også Arnljot Eggen i rørospressen tre år før ,side 52.
Forfatteren Johan Falkberget julen 1945 i Fjell-Ljom, der Falken hadde innstallert seg som "Redaktør for folkeopplysning" ( se familiessayet). Det kom forslag fra Det norske Arbeiderparti om å ekskludere partiets gamle stortingsmann Falkberget, grunnet ublu dekning av egen retrett fra krigsårene. Ikke bare gjenspeilte hans diktning et bergmannssamfunn tysk av opphav og kultur ( rørosingen Kristian Magnus Kommandantvoll sin tese i doktoravghandlingen "Johan Falkbergets bergmannsverden" ).
Falkbergets sønnesønn Sjur Johan Wolfgang von Reinecke Falkberget døde som tysk soldat i 1945. Falkberget ble dyrket av tyskerne som "den nasjonale sosialist". Hans bøker solgte under krigen voldsomt i Tyskland. Falkberget var en grand seigneur, vennlig og imøtekommende mot alle. Inntil ganske nylig siterte eldre folk i regionen ham fra en nå forlengst konfiskert publikasjon: "Sosialismen og nasjonalsosialismen, det er begge tanker for de lave stuers folk". For Johan Falkberget stod det om alt i 1945, både navn og nobelpris. Derfor måtte han han oppunder jul absolutt redde sin kjære ungdomsvenn, Eystein Eggen den eldre
Gløtt fra hvorledes redaktør Johan Woll i "Østerdølen" i året 1943 kjørte fram vingelsboka i sin avis i tett samarbeid med NS-høvdingen Engebret Eggen, Arnljots fetter. Og fra det "hemmelige" arbeid med på sende ut bygdebok for Vingelen, så at "nazipressen" ikke skulle få snusen i det patriotiske verk. Lederartikkelen "Helvete skratter!" er skrevet av redaktør Johan Woll, landets mest overbevist nasjonalsosialistiske bladstyrer (se bilde av Woll på side 83 ). Bemerk at " den forbannede Beggerud-pressen" (Nasjonal Samlings pressefører) annonserer vingelsboka på lederplass.
Bursdagshilsen 1943 fra redaktør Johan Woll til kampfellene i Eggen i Vingelen. Layout som dengang.
For å slå av for kjentfolk: selv om Johan Falkberget ikke kjente til redaktør Johan Wolls kampanje for vingelsboka i "Østerdølen" ( noe som er
lite trolig, lenke til side 44 og 62 ): Disse anmeldelsene av "Vingelen. Sogeminner frå heimbygda", halvt på lederplass i distriktets andre NS-avis "Arbeidets rett" i 1943 på Røros, i det året bergstadens eneste avis (lenke til side 84), hadde den gamle journalist Falkberget lest.
Forfatteren Johan Falkbergets hjem Ratvollen. Midt i det gamle Ålen. Falkberget var ikke snauere enn at han etter krigen ansatte sin nabo,
NS-redaktør i ovennevnte "Arbeidets Rett" , Jon Kojen, som sin privatsekretær, slik det slås ettertrykkelig fast i Kojens bok "Dikteren fra
gruvene", utgitt til Falkbergets 70-årsdag 1949 på kristne Ansgar forlag.
" I går fikk Vingelen sin bygdebok," kunngjør NS-redaktør Jon Kojen, forfatteren Johan Falkberget sin nabo og senere privatsekretær og biograf, i
Kojens avis "Arbeidets rett" 1.11.1943
"Vær i sannhet!" formante Bjørnstjerne Bjørnson ideligen. Her er Kvikne presetgård Bjørgan i Falkbergets fortrengerrevir, der Bjørnsons ble født.
Bauta til høyre.
Sersjant Ole Andersen (1862-1945 ) vokste opp på Bjørgans nabogård Sverja. Ole slet ut tre basstubaer i løpet av førti års tjeneste og komponerte de
populære marsjer "Liv i levran" og "Her kjem kallan sigand". Fetter av Unni Friis Skogstads tipoldefar Andres Skogstad, som også komponerte marsjer. Et
eksempel på den frimodighetens sang som hos Oles frender eggenfolket etter 1945 forstummet i stalinistisk degenerasjon. Se farfar om Skogstad, side 83.
Den mest leste artikkel i "Fjell-Ljom" i mellomkrigstiden var serjant Ole Andersens førstesideoppslag mandag 31.juni 1931: "Blir der et multeår denne
sommer?"
Forfatteren Edvard Hoem. Stalinistenes Bjørnson. Arnljot Eggens sekundant under AKP-terroren i Den norske Forfatterforening.
